Nå er det her igjen. En bølge av såkalt inspirasjon. Det har slått seg ned på gangen. Hva gjøres så?

Inspirasjons- og reativitetsbølgen har altså slått rot på gangen. Ikke at det hjelper meg så mye, jeg hadde 5 skrivegeil i den forige setningen, som for det meste skyldes unøyaktig trykking.

Enkelte personer her hjemme (nei, jeg skal ikke nevne navn) har fått det for seg at alt på gangen skal flyttes på. Bare for å flytte det, tror jeg. Eller plage oss andre.

Først forsvinner speilet ned i kjelleren. Speilet har nå hengt der i mange år, så hvorfor kunne det ikke henge de få dagete det tok før noen kjøpte et nytt? Det var for å si det mildt helt tomt på gangen i den perioden. Et lyspunkt er imidlertid kisten som erstatten den tidligere benken som stor under det. En lyseblå kiste. Siden den ikke står i stil med strømpene mine, som egentlig er mørke blå men har blitt angrepet av et turkis teppe som loer, er den altså ikke turkis.

Rundt speilet hadde et garn bestemt at det ville henge. Hvorfor den planen heller ikke ser ut til å virke må nesten noen andre svare på. Nå går de på skyter på fjernsynet. Det er jo et fjernt syn, derav navnet.