Det er ikke så lett det. Å skyve under en stol at jeg ikke har skrevet i det siste. All verdens beklagelser kan ikke veie opp for det. Jeg håper allikevel på forståelse fra mine trofaste lesere (føle seg truffen den som treffes vil).

Jeg bare hopper i det, og gjør det klart først som sist. Dette skriveriet er ikke mer enn en stor samling dårlige unnskyldninger. Fra ende til aen. Noe av det er faktisk sant også. Vertfall det meste. Døm selv - mobilen min kan du få undersøke for å, i dt minste, få et lite bevis for noen av påstandene mine.

Først beklager jeg min ikke-tilstedeværelse med en en-ukestur til Estland. Jeg hadde (har) planer om å skrive en artikkel el. om den, men venter til første skolestil for å se hvordan jeg skal vinkle den. En noe kortere utgave, med tanke på det selvdestruktive, vil nokk komme ved første anledning i en av de nærmeste tysktimene. Om jeg offentliggjør den tyske versjonen her vil tiden vise.

Dærnest, det vil si en uke etter hjemkomsten bar det av sted på 4 uker i båt, dog noe utsat pga. en manglende lufteskrue på finfilteret. (< — se der, enda et emne å skrive om! Denne typer skriverier burde vært prioritert høyere!)

Under min båttur hadde jeg laptopen med, men det er begrenset med internett-tilgang der ute på den ytterste nøkne ø. Mobildekning er det bedre med, men når opera mini tar kvelden etter at jeg sirlig har skrevet 357 tegn og ikke vil virke mer gir jeg opp.

At det gikk 3 uker før jeg i det hele tatt tenkte på å bruke telefonen snakker vi ikke om… (Jeg skrev vel ikke det siste der, gjorde jeg vel?)