Ungdomsgruppa i Stavanger Turistforening satte fredag ettermiddag kursen for Byterminalen. Her møtte en sprudlende og springende turleder oss - litt sent ute.

Vi kan altså ikke klage på instattsviljen til vår kjære turleder, når hun kommer springende med en tung sekk på ryggen nesten mange minutter før bussen skal kjøre. Godt er det - og viktig å nevne - at alle rakk avreisen. Utover kvelden hadde vi nokk av tid å ta igjen forhastelsene på. Ingeborg hadde nemlig lagt inn gode sikkerhetsmarginer. Der vi vanligvis ville valgt lilleviseren, var det her gjort på realt militærvis: med storeviseren.

I Aksdal ventet vi to timer på minibussen som skulle kjøre oss videre innover til Buer gjennom Odda. Den stod fint og ventet på oss når vi kom ut en halv time før estimert avreise. Når alle var vell lesset inn i bilen, bar det av sted på kronglete veier. Om det var veistandarden i seg selv som gjorde turen minneverdig eller mennesket bak rattet skal vi ikke ta så høytidelig. Tysk bondemusikk og bygdenorge på sitt beste skal ikke undervurderes - særlig ikke i kombinasjon med artige vitser.

Etter en noe begivenhetsrik kjøretur endte vi opp ved veis ende, og måtte utstyre oss med sekker og alt annet nødvendig brevandrerutstyr - fint lainet opp bak bilen til Leif Rune. Isøks, stegjern, diverse seler og karabiner ble omhygelig festet til sekker av forskjellig form og størrelse. Så bar det innover en steinete sti til leirplassen. Det var imponerende hvor fort lavvoene kom opp i bekmørket, selv uten topp. Takket være Renate og Aggi, fikk vi improvisert et liggeunderlag øverst på lavvoen vi skulle sove i. Når ungdomsgruppa først er på tur skranter det ikke på føden. Snart var tennvæsken påtent og pølsene lunkne/brente/kalde/[sett inn passende adjektiv], så det var en vellykket natt. Diverse alarmer ble stilt inn på klokken 07⁰⁰.

Klokken er nå 07.30. Ingeborg ser surt ut av såveposen og ber oss slutte å mase om hva klokka er.

Vi kom oss da av gårde til slutt, etter at frokost var fortert og diverse utstyr justert. En del timer lengre enn planlagt senere befant vi oss ved foten av breen, og kunne ta på oss det nøje tilpassete utstyret. Strips er faktisk en god ting å ha med på tur.

Nå som første etappe av turen er over, ser skribenten sitt snitt til envelfortjent natts søvn. Del to lar nokk desverre vente på seg til en senere anledning.

1. Introtur brevandring til Buer
2. Brevandring
3. Beretningen om hvordan vi kom helskinnet hjem fra Buerbreen