Når du har et bord som minner om bølgene på de syv hav er det mye du må tenke over før du foretar deg den minste manøver.
Skal du for eksempel plassere et glass må du for all del sørge for å treffe den horisontale delen av bordet. Ikke noe stort problem, sier du når du sitter så og si alene hjemme i din egen stue. Skal du imidlertid invitere til sosialt samvær kan det være noe trangt om plassen, i tillegg til at konsentrasjonsevnen har en tendens til å skrante noe i slike situasjoner, eller hva?? Her må det til en aldri så liten modifikasjon. Les videre
“Og kan noen fortelle meg hvorfor marinen ikke skal ha operative MTB-er mens jeg er hos dem?”
Først litt historie. De norske MTB-ene er et resultat av omtrent 125 års prøving og feiling. MTB er historisk sett en forkortelse som stammer fra 2. verdenskrig. MTB stammer i fra Motor Torpedo Båt. Etter en gradvis utvikling og montering av nye våpensystemer har MTB gått over til og være en forkortelse for Missil Torpedo Båt.
KNM Skarv og hennes mannskap er i verdensklasse når det gjelder å forflytte seg i trange farvann langs kysten i meget høy fart.
Dagens MTB-våpen består av Hauk-klasse MTB. Dette er båter som ble bygget i årene 1979-81 på henholdsvis Bergens Mekaniske Verksteder, Laksevåg og Westermarin verft, Alta. De siste årene har de gjenomgått en betydelig opprustning. Ikke av den visuelle typen, men hele det elektriske systemet er i dag oppgradert på i alt 14 fartøy. Denne opprustningen beregnes til å kunne være operativ i 15 år frem i tid. Les videre
Sene og timer. Det er to flotte ord. Om de er flotte kan vi forsåvidt diskutere, men det er nå så. Det tar vi i kommentarene under her. De er der for å brukes. Tror jeg. Er mulig de er der av en annen årsak. Det var forsåvidt ikke det jeg ville si. Sene og timer. Det er to flotte ord. De har nesten like mange bokstaver, og har mye eller lite til felles. Alt ettersom. Bør jeg dele dette opp i paragrafer, eller skal jeg være skikkelig sær i dag? Det er vel ikke noe jeg trenger å svare på, i og med at du kommer til å se kanskje tydelig hva jeg gjør. Men det er nå så. Har jeg sagt det allerede? Det er jeg litt usikker på. Uansett — en god ting kan ikke nevnes for ofte. Mennesker i ilden blir ofte varme. Således kan en konkludere med at ild hjelper mot kulde, på lik linje som at is hjelper mot varme. Er det ikke kjekt med litt kontraster av og til? Natt og dag. Planter og dyr. Kanskje ikke den beste kontrasten. Dyr kan jo også være både grønne av misunnelse eller grønnskollinger. De som har fin hage har gjerne grønne fingre også. Men men, det virker nå jaffal. Dette er forøvrig en av de få artikklene som bare hører til i én kategori. De er litt skjeldne. Forresten så fikk den ikke gleden av det allikevel. Sorry!
I dag landet det et flott brev i postkassen min. Eller, det er vel strengt tatt ikke min postkasse, men vår. De andre i huset får tross alt også posten sin levert der. Det er en sånnen grønn metallboks med lokk. De fleste vet hva jeg mener. Brevet var av den typen hvor en må brette langs perforeringen og rive av kantene for å åpne det. Utpå var det et bilde av noe de fleste gutter over 18 vil kjenne igjen — logoen til verneplikktsverket. Den er rød.
Til forskjell fra andre skrekkhistorier var dette en flott dag. Varmt og godt - nesten så vi glemte å gå hjem. Vi tok nå fatt på den lange turen i god tid. Pakking og nedrigging av leiren ble ferdiggjort så som så. Vi hadde på en måte ikke noen hast. Å få lavvostenger til å passe sammen inni hverandre er en vitenskap for seg selv. Spesielt når to deler var helt i mot å dele seg. Det gikk nå til slutt da.
Mens vi ventet på bussen fant noen glede i å lese om breføring, andre samlet vann i elva, mens atter andre jaget en kanin. Snakk om gjeng! Vi var advart om at bussen kom til å være mindre enn på veien opp. Den er forsåvidt grei. Vi overlever at det mangler tysk bondemusikk. Men at vi måtte stable oss inn i høyden var ikke like greit. Etter nøye opptelling og planlegging fant vi ut hvilke seter som kunne brukes til bagasje, som ble med de første inn. Etter en noe ubehagelig erfaring Agnethe og jeg hadde for noen år siden fant vi det best å holde oss borte fra baksetene. Det viste seg å være smart. Dempingen på disse bussene er av en noe heller svak karakter. For å si det sånn. Bussen var forøvrig mildt sagt overfyllt.
Det er nå på tide å fullføre verket jeg så flittig startet på for en tid tilbake. Nå har jeg holdt publikum på pinebenken lenge nokk, tror jeg. Ingeborg har vertfall ytret seg om groteske hendelser hvis ikke noe skjer snart. Du bør vurdere å lese første del først.
At strips er en fin bil er en utvidelse til sannheten om at ting som ikke kan fikses med teip ikke finnes. Strips er en form for teip uten lim. Som alt annet, har strips sine spesialområder. Selv om stegjern skal virke uten denne så fantastiske formasjonen av plast, så må en ikke glemme Murpheys lov om at alt går i stykker når du trenger det som mest. Spesielt når Renate er så sterk at hun river av alt hun kommer over. Det ble altså nokk en gang bevist at stegjern kan festes på de merkeligste måter.
Selv om vi ble noe rastløse etter en stund, endte vi opp på breen i god tid og kunne boltre oss på isen i mange timer. Det hører selvfølgelig med at noen må stoppe og gjøre ditt, noen må gjøre datt mens andre ikke gjør noenting når de stopper. Det gikk fremover uansett. Jeg skal ikke klage. Selv om jeg gikk bakerst.
På toppen
ble det en god rast i solen med sjokolade, nøtter, rosiner, snop og det meste av det som spises kan under en snopepause på en isbre. Vi ble ganske kurerte for godtesuget - som på de fleste STF-UNG-turer. Når vi nå snakke om avhengigheter. Det er flott å se så mange mennesker som ikke røyker! Røyking skal jeg forresten skrive mer om senere.
På veien ned var det nødvendig med en klatrepause. Det var jo derfor vi var der oppe, var det ikke? Etter mye leting fant vi den mørkeste og kaldeste sprikken på hele breen. Et taulag gikk to meter ekstra og slapp å klatre ned med livet som instats. Takk til Ingeborg som lot det tøffe taulaget tygge på en utfordring mens Leif Rune skrudde på plass isskruene. En fordel med sprikken var den kjekke elva
som randt i minden. Den var nesten kjekkere enn småbekker på sandstranda. Bare litt kaldere. Og hvitere/blåere.
Kalde, godtestapte og erfarne brevandrere satte etter klatreseansen kursen mot leiren igjen. Nokk en gang brilierte Ingeborg med sin alternative, og noe mer spenningsfylte, form for breføring. En flott grotte ble på den måten utforsket.
Oppturen bar preg av nokk pauser, så Agnethe, Nils og Espen fant ut at vi heller ville ha én, lang pause i leiren. At vi gikk litt feil vei får bli en annen diskusjon. Alt rettet seg når vi kom ned til den nedre breen. Vi sprang som best vi kunne, og fikk en herlig halvtime før de andre kom frem.
En del omorganisering i sekker og klesposer senere var det klart for marinerte kylllingbiter. Nok en gang må jeg få presisere at vi ikke sulter på disse turene. At maten smaker litt tennvæske hører med til turoplevelsen. Det ble en sen kveld/natt. Alt ettersom hvordan din døgnrytme ser ut.
Nå går jeg i dekning til siste del av turbeskrivelsen er ferdig. Jeg lover at det skal skje før epleferien tar slutt.
En forening til minne om gullfiskens minne. Vi tar vare på de som går ned i kjelleren, men stopper på nederste trinn og lurer på hvorfor de gikk ned. Eller trenger 3 besøk på badet for å vaske hendene. Kort sagt de so ikke har det så lett her i verden.
Det er altså en skjult mening med navnet vårt. Desverre så har jeg glemt det. Slik er det å være medlem. Det forplikter.
Heldigvis har vi lov å komme på det vi har glemt etter å ha tenkt oss om en stund. Så navnet forteller at vi har noe til felles med gullfiskens minne, som ikke strekker mange sekundene. Alternative navn er:
- Gullfiskminneforeningen
- Korttidsminneforeningen
- De kortes minneforening
- Foreningen for de korte minner
- Minner begrenser
- Flash-foreningen
- SDRAM-ens venner
- Hullkortenes motstandere
Når interessen melder seg, vi får nokk tilhengere og vi husker det starter vi opp for fullt med mange planlagte møter. Det er fremmet forslag om å kalle inn til møter 24 timer før de faktisk finner sted. Så har vi tid til å komme på dem.
Nå liker jeg ikke verken hengsler og beslag. Jeg vil ikke gå så langt som å si at jeg hater dem, de er helt greie til sitt bruk, men når noen kom på den kjempeideen for mange år siden å skru en hel haug opp på en vegg for å vise dem frem, så går det for langt. Greit at det er for å selge. Greit at det er snakk om en alt-mulig butikk. Men hallo! Du trenger seriøst ikke bruke 6 skruer per hengsel bare fordi den har så mange hull når det bare er snakk om demonstrasjon. Toppen to skruer er nokk. Maks!
For å veie opp litt er det digg med skikkelig brednbånd på jobb.
under redigering plystre
Warhanmmer ja, min lidenskap. Warhammer er, vel, litt vanskelig å forklare. Under en diskusjon på hvordan og når man skulle legge fram denne lidenskapen, så var det en som sa noe slikt “Well, ist somewhat like chess, just with dices”. Det er, mild sakt svæært enkelt forklart. Men isteden for to like side, så kan du konstruere din egen hær etter dit eget ønske, du kan bruke Dverger, Alver, Mennekser, Skaven(muterte rotter), Beatsmenn, the undead(Zombies: BRAAAAAAAAAIIIIIIIIINSSSSSSSSSS).
Det finnes også andre side ved hobbyen utenom å spille. Du må sette samen figurene dine, og male dem. Vi kan faktisk dele de som holde på med warhammer inn i to grove kategorier: Gamers, de som elsker å spille, ofte me umalte hærer, og Painters, som hovedsaklig bare maler, enten hele hærer eller bare stilige figurer.
Bakterier og andre mikroorganismer benyttes ved fremstillingen av mange tradisjonelle nærings- og nytelsesmidler som øl, vin og meieriprodukter. De benyttes også til å produsere mange viktige medisiner.
Best kjent er kanskje antibiotika, herunder penicilliner, som brukes til behandling av infeksjonssykdommer. Fordi mikroorganismer vokser raskt og er enkle å håndtere i laboratoriet, er de viktige modellorganismer i biokjemiske og genetiske studier. Ved bruk av genetisk ingeniørkunst er det dessuten mulig å forandre og styre mikroorganismer, slik at de kan brukes i industrielle prosesser for fremstilling av helt nye produkter.
Det er ingen tvil om at av norges inntekt kommer til å basere seg på slik forskning i tiden som kommer. Spørsmålet er bare om dette er undertegnedes fremtid?