“Og kan noen fortelle meg hvorfor marinen ikke skal ha operative MTB-er mens jeg er hos dem?”

Først litt historie. De norske MTB-ene er et resultat av omtrent 125 års prøving og feiling. MTB er historisk sett en forkortelse som stammer fra 2. verdenskrig. MTB stammer i fra Motor Torpedo Båt. Etter en gradvis utvikling og montering av nye våpensystemer har MTB gått over til og være en forkortelse for Missil Torpedo Båt.

KNM Skarv og hennes mannskap er i verdensklasse når det gjelder å forflytte seg i trange farvann langs kysten i meget høy fart.

Dagens MTB-våpen består av Hauk-klasse MTB. Dette er båter som ble bygget i årene 1979-81 på henholdsvis Bergens Mekaniske Verksteder, Laksevåg og Westermarin verft, Alta. De siste årene har de gjenomgått en betydelig opprustning. Ikke av den visuelle typen, men hele det elektriske systemet er i dag oppgradert på i alt 14 fartøy. Denne opprustningen beregnes til å kunne være operativ i 15 år frem i tid. Da begynner vi å nærme oss svaret på ditt egentlige spørsmål. MTB-ene er tradisjonelt regnet for å være de hurtigste og mest produktive krigskipene på de syv hav. I dag er realiteten dessverre ikke slik. Flere krigsskip har passert MTB-ene i hurtighet, presisjon og rekkevidde. Dette er en utvikling Kgl. Den Norske Marine har tatt høyde for. Hauk-klassen MTB er på vei til å fases ut. Det er prosjektert 8 nye MTB-typer som går under klassen Skjold-MTB. Den første av disse ble overlevert Sjøforsvaret 17. april 1999. Den har fått det historiske navnet KNM Skjold og er en prototyp for denne nye generasjonen MTB-våpen.

KNM Skjold er den første båten bygget i moderne materialer. Båten er bygget i plastmateriale og superlette metaller. Fartøyet er det første norske marinefartøyet med gassturbiner som fremdriftsmaskineri. KNM Skjold skal utrustes med 8 nye norske sjømålsmissiler som er under utvikling ved Kongsberg Våpenfabrikk. KNM Skjold ser kanskje litt annerledes ut enn de fartøyer vi er vant til å se på sjøen, (eller hva Stavangerske?), skroget har fått en meget lav profil. Det vil si at fartøyet nesten ikke synes optisk, på radar eller på varmesøkende sensorer. Dette er forøvrig det samme prinsippet som amerikanske “Stealth”-jagere er bygget etter.

Besetningen på en tradisjonell MTB har bestått av Befal-, matros- og menigbesetning.

Befalet. Det er 7-9 befal ombord på en MTB. Det er operative offiserer som tar seg av navigeringen og en del av våpenkontrollene, det er maskinoffiserer som har ansvar for drift og vedlikehold av maskin og det er våpenteknikere som har ansvar for drift og vedlikehold av våpen. Andre funksjoner som forsyning og økonomi er det en stab på land som tar seg av. I tillegg finner vi i noen tilfeller Matr. Gnist ok kokk, men dette er vanligvis en UM/ULM stilling.

Mannskapet. De menige som avtjener sin førstegangstjeneste, starter sin utdanning på Madla, KNM Harald Hårfagre. Etter 6 uker kommer de ombord. Hver MTB har en menig besetning på 12-13 mann. Ombord gjennomgår de en grunnleggende opplæring før de mønstres eller eksamineres hovedsakelig innenfor sikkerhet. Etter flere måneder med øvelser av økt vanskelighetsgrad blir så hele fartøyet mønstret i sine hovedoppgaver.

Da den nye Skjold-klassen MTB har gjennomgått en betydelig oppgradering. Sett opp mot Hauk-klassen MTB er det dessverre ikke bruk for det samme mannskapsantallet. Alle systemene er automatisert og besetningen er redusert til omtrent 10 pax. De få arbeidsoppgavene som er igjen på en Skjold-MTB krever et meget høyt utdannet personell og det vil ikke lenger være muligheter for at en landkrabbe av en menig får sette sine bein ombord i en Skjold-MTB. Det diskuteres om det muligens skal være en eller flere “våpenbærere” av menig grad, men dette er bare spekulasjoner.

Når vi da endelig har klart å resonnere oss frem til et mulig svar på ditt spørsmål kan det kanskje passe med litt fakta om dagens og morgendagens MTB-våpen. Kan legge till at dette obligatorisk kunnskap for en hver MTB’ist.

Hauk-klasse: Antall: 14 stk. Deplasement: 150 tonn Lengde: 36,5 meter Bredde: 6,2 meter Høyde: 14,2 meter Fart: 30+ knop Hovedmaskineri: 2 stk. MTU 16V 538
SSM: 6 stk. Penguin MK 2 mod 6 Torpedo: 2 stk. 21 tommer Bofors TP 613 Kanon: 1 stk. Bofors 40mm L/70 Ildledningssystem: DCN Senit 2000 Her representert av P990 KNM Skarv:

Skjold-klasse: Største lengde: 46,9 m Største bredde: 13,5 m Største høyde: 15 m (On cushion) Største dypgående: 2,3 m (Off cushion) Fart: v>55 knopp Deplasement (vekt): 260 tonn Hovedmaskiner: 2 gassturbiner Rolls Royce Allison 571 KF 6000 kW (2 x 8160 Hk) Deilig?? Hjelpesystemer: 2 Hjelpemotorer MTU 6R 183 TE52 275 kW 2 Løfteviftemotorer MTU 12V TE92 735 kW 2 Fremdriftsdiesler MTU 6R TE 92 370 kW Generator: 440V 60Hz 3 fase 4 polar 228 kW Fremdrift: 2 stk 80 cm KaMeWa vannjet aggregater pumper 8,2 m3 vann i sekundet hver. Kanon: 76mm Oto Melara Super Rapid kombinert overflate/ luftvern kanon Missiler: Kongsberg NSM- Kongsberg Nye SjømålsMissiler utvikles for Skjold-klasse MTB. Ildledning: Skal leveres av franske DCNi. Bro/ navigasjonsutrustning: Integrert broløsning utviklet i Norge og levert av Odim Hitec. Her representert av prototypen P960 KNM Skjold:

Den 27. oktober 2006 settes fire Hauk-klasse MTB-er i tillegg til støttefartyet KNM Valkyrien inn i FN tjeneste utenfor kysten av Libanon. Dette oppdraget kan du følge direkte på 22 MTB Skvadrons hjemmeside. Tatt dette i betraktning kan nok ikke Hauk-klasen MTB avskrives med det første fra å tjene i kongens navn.

FN-troppen klar til tjeneste.