Dette referatet ple trykket i Blemmå etter Gorumetturen i fjor, men har ikke funnet veien inn her før nå. Takk til Karoline som minnet meg på det.

Grautheller

7 staute ungdom og 3 turledere fra Stavanger Turistforening møtte friske og klare på bussterminalen for å ta fatt på turen til Grautheller. Vi greide til slutt å finne noen ledige seter på bussen til Tonstad, det var ikke mer en noen få passasjerer utenom oss. Ved svartevatn deler veien seg i to. En går til Tonstad, og den andre til Ådneram. Vi skulle mot Ådneram, med det skulle ikke de andre. Taxien som skulle ta noen av oss busspasasjerer lot vente på seg. Derfor ble det en del venting før bussen kjørte oss mot Ådneram, og taxien tok de andre til Tonstad, for så å komme tilbake og kjøre oss det siste stykket.

Vi ventet og ventet. Etter omtrent 5 «bli kjent» leker, 3 knuter og diverse sang var klokka mye. Vi så ingenting til taxien. Det endte med å bryte seg inn i annekset på Ådneramhytta. I hovedhytta var det noen hyggelige byggmestere som hjalp oss inn. Tusen takk!

Dagen etter fikk vi tak i taxien og ble kjørt til Grautheller. Derifra og inn til hytta hadde vi en flott tur, begge veier. Da vi endelig hadde innlosjert oss på hytta, tok vi ut på en liten fot tur. Det ble servert suppe, kakao og kake (takk kjære «bakende turleder»).

Gourmetmiddagen senere på dagen bestod av 3 fantastiske retter. Forretten var sprøstekt bagett, kylling og litt grønt. Hovedretten inneholdt perfekt stekt indrefilet, fløtegratinerte poteter og god drikke. Vi storkoste oss. Desserten ble fortært umidlbart etterpå, fruktsalat med vaniljesaus.

All denne herligheten ble inntatt på et flott dekket bord. Jeg vil understreke at det var noen gutter som stod bak denne bragden. Alt bestikk ble nøye plassert og kontrollert. Oppsatsene var spesiallagd for anledningen med håndplukket lyng. Det skal nevnes at oppvasken tok sin tid. 20 glass (vi kunne jo ikke blande drikkene!), 30 tallerkener, bestikk og serveringsfat.

Alt i alt kan vi konkludere med en flott tur, positive ledere og kjekke deltagere. At vi måtte vente på bussen gjorde ingenting. Vi ble bedre kjent med hverandre, og tatt i betraktning at vi kun hadde to hodelykter (skuffende at turlederne ikke hadde utstyret i orden!) var det greit vi ikke gikk inn til Grauthellerhytta om kvelden.