Stabbur-sjefen Jan O. Rivenes angriper det han betegner som “matsnobberi” i Aftenpostens utgave, 19. november. Man skal lete lenge etter et slikt håpløs utspill som forsvarskampanje for Grandiosa.
Det hele startet opp med Matmerks reklamekampanje hvor en frossenpizza brukes som eksempel på det motsatte av matkultur. I artikkelen skjeller han ut alle som ikke viser respekt for Grandiosa, og stempler dem som fisefine matsnobber.
Stabbur-sjefen mener det er forbrukerne selv som skal definere hva som er ekte matkultur. Og siden dette ene pizzamerket har fått en slik dominerende posisjon på norske middagsbord, fortjener den en plass matkulturvarmen. Han frykkter i tillegg at Grandiosa-sjikanen kan ødelegge for utviklingen innen næringsmiddelsektoren. Hvis han med dette mener å ødelegge for at Stabburet skal bruke FoU-ressurser på å få enda flere medlemmer inn i Grandiosa-familien bør nok dette utsagnet revurderes.
Stabbur-sjefen serverer, i følge ham selv, familien sin Grandiosa én gang om uken, som om det skulle være en formidlende omstendighet. Grandiosa og mange andre ferdigprodukter stappfulle av manipulerte råvarer og konserveringsmidler er med på å forflate og uniformere en allerede halvdød matkultur. Ingrediensene Stabbur-sjefen mener vi burde være stolte av er, dessverre, blant de minst interessante som produseres i norges land.
En bunn av hvetemel (mest sannsynlig ikke produsert i Norge), salt og vegetabilsk olje, forhåpentligvis ikke billig transfett. Over dette en tomaturré, ikke en pizzasaus tilvirket med kjærlighet som på en pizza med respekt for seg selv. På toppen noen tørre strimler av såkalt pizzakjøtt som i teorien er utspedd storfekjøtt, Gud vet hva det betyr. Til slutt toppes det hele med smaksforsterker (MSG) og en rikelig dasj konserveringsmidler. Vi må ikke glemme Grandiosas eneste stolthet: Jarlsbergost, som på sin måte er med på løfte pizzaen et ørlite hakk fra de evige pizzamarker.
Hvis denne Grandiosa skal være en del av den norske matkulturen, er det i mitt tilfelle god nok grunn til å søke om ny nasjonalitetsbetegnelse, kanskje “nordmann med smak”.
Nå skal det sant sies at det er ikke alle produktene Matmerk fronter, til en hver tid, kan konkurrere med utenlandske produkter, men det får bli et senere kapittel.
En ting skal være klinkene klart, det fører ikke til at mitt gastronomiske hjerte får respekt for Grandiosa når det er snakk om norsk matkultur.
RSS kommentarstrøm for denne artikkelen. Spor tilbake
Skriv en kommentar
- Skrevet av Joakim
- Står bak 152 artikler
- Biografi
- Joakim kom til verden i herrens år MCMLXXXIV, året da vinmonopolet hadde stengt på lørdager. Fra gramofonen summet Vazelina Bilopphøggers med Fem fyrer med ved. Den norske 10-kronen gikk fra papir til klingende mynt. Carlo Rubbia og Simon van der Meer fikk Nobelprisen i fysikk. Like hyggelig var det ikke for Arne Treholt som ble arrestert, mistenkt for spionasje for Sovjetunionen. Trygve Bratteli gikk bort. Joakim skriver mye om mangt, men flest innlegg finner du under foto, gastronomi og skole & utdanning, som forøvrig er hans mest prioriterte sysler. Joakim bor i Stavangers svar på Manhaten. Hans hjerte hører imidlertid hjemme i Svartemyr.
Håkon skrev:
Så du synes Matmerk skal vurdere produkter etter innholdsfortegnelse? Siden du tar opp hva som er i Grandiosaen som et hovedargument altså. Personlig syns jeg hverken ingredienser eller sunnhet har noe med saken å gjøre: Det eneste reele begrepet på kultur er egenskaper (interesser, normer, hva man liker/ikke liker) en person deler med mange andre personer. Sammen skaper personene et samfunn av forskjellige interesser, men hvor alle på en eller annen måte har et eller annet til felles med en gruppe innen samfunnet. Ergo blir matkultur rett og slett hva vi nordmenn spiser, enkelt og greit.
Og spiser vi Grandis Joakim? Ja, det gjør vi :)
Joakim skrev:
Matmerk bruker flere kriterier når de vurderer produktene. De kan deles inn i tre hovedgrupper:
1. Godt Norsk, går god for norske råvarer, kvalitet og produksjon.
2. Spesialitet, krever at matproduktene oppfyller bestemte kvalitets- og spesialitetskrav.
3. Beskyttede betegnelser, gir lovbeskyttelse til matprodukter med klar geografisk opprinnelse, særpreg og tradisjon.
Hvis Grandiosa faller inn under noen av punktene må du kontakte meg omgående.
Noe vi kan være enige om er at Grandiosa spises av mange, men det fører ikke til at Grandiosa fortjener en utmerkelse i en slik grad Matforsk driver med, ei heller anerkjennelse ut over Norges landegrenser i form av norsk tradisjonsmat. Det er vel ikke slik vi vil bli sett på utenfra?