
Nå har du sikkert skaffet deg de nødvendige remediene som ble beskrevet i forrige del av denne serien om hvordan du kan lage din egen hengekøye.
Mengden stoff beskrevet remedielisten avhenger av hvor lang hengekøye du vil ha. Dette bestemmes veldig av smak og behag, men en plass mellom 2 og 2,5 meter er smart. Blir den lengre, har du veldige problemer med å finne plasser den kan henge, samt at en så lang hengekøye er bortimot umulig å stramme opp slik en av og til ønsker. Stoffet bør, forruten å være sterkt, også være mykt. Akkurat hvor mykt kan du velge selv, men det skal være behagelig å ligge i.
Gikk du glipp av siste episode av favorittserien din?
Ingen grunn til fortvilelse, leteaksjonen kan du spare til påskefjellet. TV-links har fått en velfortjent ansiktsløftning, og blir som før, løpende oppdatert. I skrivende stund kan du boltre deg i:
EUs nye hygieneregelverk trådde i kraft 1. januar 2006. For Norge vil ikrafttredelse være avhengig av vedtak i EØS-komiteen og godkjenning av stortinget. Det nye hygieneregelverket er det mest omfattende regelversarbeidet som har vært iverksatt i Norge innenfor næringsmiddelindustrien.
Forskriften om næringsmiddelhygiene av 1998, hygieneforskriften og IK-mat forskriften skal erstattes av EØS’ hygieneregelverk. Det nye hygieneregelverket består av tre hovedforskrifter, hendholdsvis H1, H2 & H3. Der H3 er kontrollmyndighetenes forskrift.
1.0 Formålet med nytt regelverk
- Sikre forbrukerne tryggere mat
- Like regler innenfor EØS-omrødet for å oppnå fri flyt av næringsmidler
- Ensartet og effektiv kontroll- klare krav til myndighetene
- Få et bedre regelverk ved å fra detaljstyring til målstyring, dvs. færre direktiver, reguleringer og bestemmelser
1.1 Hva er nytt?
- Et internasjonalt regelverk, med lite nasjonalt slingringsmonn
- Hele verdikjeden er inkludert
- Plassering av ansvar i matkjeden, vi har ansvaret for alt vi frambyr for salg
- Detaljregler er erstattet med retningslinjer. Som for eksempel: ”Når det er nødvendig skal det finnes egnede innretninger for rengjøring, desinfisering og oppbevaring av arbeidsredskaper og arbeidsutstyr … ”
- Retningslinjer utarbeidet av bransjen
- Krav om HACCP
2.0 HACCP “Hazard analyses and critical control points” - egenkontroll
- HACCP er et forebyggende sikkerhetssystem for matvarer. Systematisk metode for å analysere matprosessen, fastslå mulige farer, og utpeke de kritiske kontrollpunkter som er nødvendig for å sikre trygg mat.
- Formålet med et HACCP system er å identifisere og styre aktuelle farer forbundet med næringsmidler.
- Kravet om HACCP er en videreføring av § 5a i IK-mat forskriften, slik vi kjenner den i dag.
2.1 HACCP prosedyren
- Identifisering av helsefare
- Identifisering av kritiske punkter
- Fastsette kritiske grenseverdier
- Etablere et overvåkingssystem
- Fastsette korrigerende tiltak ved påvisning
- Gjenomgang for å sikre at tiltakene fungerer
- Dokumentere
3.0 Nasjonale retningslinjer
- Vi må selv utarbeide retningslinjer for god hygienepraksis og et HACCP system, eller vi kan ta utgangspunkt i et eksisterende og skreddersy det for vær egen bedrift.
- Retningslinjene skal godkjennes av Mattilsynet. I skrivende stund er det ingen retningslinjer som er godkjent.
- De nasjonale retningslinjene skal tydeliggjøre regelkrav som er uklare.
- Mattilsynet deltar ikke aktivt i utarbeidelsen, men er tilgjengelig for spørsmål og kommentarer.
4.0 Hovedlinjene i det nye regelverket
4.1 Forbrukeren i fokus
Hovedformålet med forordningene er å etablere et høyt beskyttelsesnivå for forbrukerne med henhold til næringsmiddeltrygghet, og like regler for å oppnå fri bevegelighet av næringsmidler.
4.2 Egenkontroll
Et annet sentralt punkt vil være krav om egenkontroll basert på prinsippene om fareanalyse og kritiske kontrollpunkter, HACCP.
4.3 Større rom for skjønn
Det nye regelverket legger opp til større fleksibilitet i bestemmelsene og det gir større rom for skjønnsutøvelse i forvaltningen. Regelverket åpner for at det kan gis nasjonale regler når begrunnelsen er å ivareta produksjon av tradisjonsprodukter og produksjon av næringsmidler i geografisk vanskeligstilte områder. Regelverket er i utgangspunktet fritt for tall og verdier, men Mattilsynet har søkt om å få beholde noen grunntemperaturer som for eksempel på kjøleskap og frys.
Vi må selv finne frem til hensiktsmessige løsninger og kunne begrunne disse. Mattilsynet kan be om grunnlaget for de løsningene vi har valgt, men skal fokusere på resultater og i mindre gras på løsningene. Deres oppgave er å påse at kravene etterlates.
5.0 Tidspunkter
- 1. januar 2007 falt godkjenningsordningen for produksjon og omsetning av næringsmiddelvirksomhet bort. Det er nå registreringsplikt / meldeplikt til tilsynsmyndighetene ved oppstart og endring av virksomheten.
- 1. januar 2008 er foreløpig dato for nytt regelverk.

Da her beboerne i Verven 2 fått sitt eget diskusjonsforum. Forumet er gjort tilgengelig med hjelp fra bagateller.com, som også står for den daglige driften.
God diskusjon!
Eg har tidlegare, hardnakka påstått at bussar ikkje kan bakke. Sjølv om det ikkje er lenge sidan eg og stadfesta at eg veit alt, må eg vedgå at det ser ut til at eg må trekkje påstanden min tilbake. Eg følar meg likevel ikkje krenka. Eg har all samvit i kontroll. Samvit ja. Det betyr noko heilt anna.
Bussen kan bakke, men ein må sende søknad til garasjen før ein får vite kordan. Det er eit hemmeleg rituale du må gjennom før bussen vil “gå tilbakeveien” — rygge.
Global oppvarming er så typisk. Me har det over alt, og sidan alle har det, er det ikkje kjekt lengre. Me likar ikkje å vere som alle andre, me skjems rett og slett over den globale oppvarminga. Me gjer vårt yttarste for å bli kvitt han med ein gong. Me reisar med fly til Brussel for å snakke med andre som har global oppvarming. Der har med det morosamt med å peke på dei dumme der heime som ikkje klarar å gjere noko med den globale oppvarminga. Dei sit bere på gjerdet og ser på at termometeret sakte men sikkert kryp oppover mot den sanne død.
Natt til søndag skjer det igjen; klokken skal stilles fra vintertid til sommertid. Da støter vi på samme problem som i fjor. Skal den stilles frem eller tilbake?
Ja, dette bildet er tatt med mitt Casio Exilim EX-740. Det får holde i påvente av at jeg i nærmeste fremtid klarer å bestemme meg om hvilket dSLR som dekker mine behov. Som kjent var jeg en lykkelig eier av et Nikon D70s, i ikke mindre en fireogtjue timer. Da jeg var noe i tvil om dette kamera ville dekke mine behov, ble det satt på vent. Man skal tross alt føle seg tilfreds med en 10 000 kroners investering, ellers kan det fort bli blodig.
Det var denne våren ja. Våren er, synes jeg, den desidert beste tiden på året for fotografering. Du får en helt spesiell lyssetting når sola sniker seg inn fra siden, og skinner på de friske nye fargene som stiger opp av jordoverflaten. Der var det igjen. Alt koker ned til en og samme sak for tiden. Nei, jeg snakker ikke om gastronomens svidde gryter.
Jeg går og kjøper meg et digitalt speilreflekskamera!
Are Syvertsen og Jon Martin Førland har laget en film for nordmenn som drikker melk fra Tine, og spiser mat fra Prior og Gilde. Her er det sjelig grunn til at vegetarianerene burde føle seg diskriminert. Dokumentarfilmen er produsert med støtte fra stiftelsen Fritt ord og skulle etter planen vises på TV2. I sisste liten ble dokumentaren trukket fra programmet. Gilde mener filmen er motbydelig, spekulativ og suspekt. Er det noe i det de sier, eller prøver de å skjule noe?
Jeg har fått i oppdrag å sy en hengekøye lik min egen. For ett godt år siden, var jeg i gang med min første vellykkede hengekøyekreasjon. Forrige gang jeg prøvde, var jeg atskillige år yngre, og endte opp med et telt hvis eneste beboere til nøds kunne være Teddybjørner med venner. Og fremdeles krevde det gode nerver! Selv om jeg tror og håper at jeg ikke skal ende opp med telt denne gangen, så kan jeg nevne at det var/er hvitt med bjørkestenger og spiker som plugger. Helt hvitt.