EUs nye hygieneregelverk trådde i kraft 1. januar 2006. For Norge vil ikrafttredelse være avhengig av vedtak i EØS-komiteen og godkjenning av stortinget. Det nye hygieneregelverket er det mest omfattende regelversarbeidet som har vært iverksatt i Norge innenfor næringsmiddelindustrien.

Forskriften om næringsmiddelhygiene av 1998, hygieneforskriften og IK-mat forskriften skal erstattes av EØS’ hygieneregelverk. Det nye hygieneregelverket består av tre hovedforskrifter, hendholdsvis H1, H2 & H3. Der H3 er kontrollmyndighetenes forskrift.

1.0 Formålet med nytt regelverk

• Sikre forbrukerne tryggere mat
• Like regler innenfor EØS-omrødet for å oppnå fri flyt av næringsmidler
• Ensartet og effektiv kontroll- klare krav til myndighetene
• Få et bedre regelverk ved å fra detaljstyring til målstyring, dvs. færre direktiver, reguleringer og bestemmelser

1.1 Hva er nytt?

• Et internasjonalt regelverk, med lite nasjonalt slingringsmonn
• Hele verdikjeden er inkludert
• Plassering av ansvar i matkjeden, vi har ansvaret for alt vi frambyr for salg
• Detaljregler er erstattet med retningslinjer. Som for eksempel: ”Når det er nødvendig skal det finnes egnede innretninger for rengjøring, desinfisering og oppbevaring av arbeidsredskaper og arbeidsutstyr … ”
• Retningslinjer utarbeidet av bransjen
• Krav om HACCP

2.0 HACCP “Hazard analyses and critical control points” - egenkontroll

• HACCP er et forebyggende sikkerhetssystem for matvarer. Systematisk metode for å analysere matprosessen, fastslå mulige farer, og utpeke de kritiske kontrollpunkter som er nødvendig for å sikre trygg mat.
• Formålet med et HACCP system er å identifisere og styre aktuelle farer forbundet med næringsmidler.
• Kravet om HACCP er en videreføring av § 5a i IK-mat forskriften, slik vi kjenner den i dag.

2.1 HACCP prosedyren

1. Identifisering av helsefare
2. Identifisering av kritiske punkter
3. Fastsette kritiske grenseverdier
4. Etablere et overvåkingssystem
5. Fastsette korrigerende tiltak ved påvisning
6. Gjenomgang for å sikre at tiltakene fungerer
7. Dokumentere

3.0 Nasjonale retningslinjer

• Vi må selv utarbeide retningslinjer for god hygienepraksis og et HACCP system, eller vi kan ta utgangspunkt i et eksisterende og skreddersy det for vær egen bedrift.
• Retningslinjene skal godkjennes av Mattilsynet. I skrivende stund er det ingen retningslinjer som er godkjent.
• De nasjonale retningslinjene skal tydeliggjøre regelkrav som er uklare.
• Mattilsynet deltar ikke aktivt i utarbeidelsen, men er tilgjengelig for spørsmål og kommentarer.

4.0 Hovedlinjene i det nye regelverket

4.1 Forbrukeren i fokus

Hovedformålet med forordningene er å etablere et høyt beskyttelsesnivå for forbrukerne med henhold til næringsmiddeltrygghet, og like regler for å oppnå fri bevegelighet av næringsmidler.

4.2 Egenkontroll

Et annet sentralt punkt vil være krav om egenkontroll basert på prinsippene om fareanalyse og kritiske kontrollpunkter, HACCP.

4.3 Større rom for skjønn

Det nye regelverket legger opp til større fleksibilitet i bestemmelsene og det gir større rom for skjønnsutøvelse i forvaltningen. Regelverket åpner for at det kan gis nasjonale regler når begrunnelsen er å ivareta produksjon av tradisjonsprodukter og produksjon av næringsmidler i geografisk vanskeligstilte områder. Regelverket er i utgangspunktet fritt for tall og verdier, men Mattilsynet har søkt om å få beholde noen grunntemperaturer som for eksempel på kjøleskap og frys.

Vi må selv finne frem til hensiktsmessige løsninger og kunne begrunne disse. Mattilsynet kan be om grunnlaget for de løsningene vi har valgt, men skal fokusere på resultater og i mindre gras på løsningene. Deres oppgave er å påse at kravene etterlates.

5.0 Tidspunkter

• 1. januar 2007 falt godkjenningsordningen for produksjon og omsetning av næringsmiddelvirksomhet bort. Det er nå registreringsplikt / meldeplikt til tilsynsmyndighetene ved oppstart og endring av virksomheten.
• 1. januar 2008 er foreløpig dato for nytt regelverk.