Ja, nå har det seg sånn at det til tider virker som om enkelte er lagt for å irritere livsskiten ut av meg. Eksempelvis for noen øyeblikk siden, en stor klomp kom hoppende oppå meg og trykket. “Eg presse deg t å skriva”. Humor på høyeste nivå… Det var etter en episode i går det slo meg, “I was made for teasing you, baby”. Noen ganger virker det som om det er Espens motto.
Men når alt kommer til alt, går det ikke an å irritere seg over dette i lengden. En varm klem og et digert smil pleier å funke bra! Det er ikke så mye som skal til, vettu. Helt til det kommer et nytt påfunn;)
Menmen, personen som liker å irritere meg mest av alle bekjente, er også den sjønneste:)
Sett at man har enn gitt situasjon: To kasser med tomme flasker og kanskje noen poser med flere flasker. Flaskene står i veien for allmenn ferdsel i et klasserom i et rødt hus med stor kjellerdør. Hvor kom forresten kjellerdøra inn i bildet? Det må da Åsynjene vite. Nok om det. Flaskene står til spott og spe i veien for de som måtte finne på å skulle ha lyst til å krysse deres vei. Det er ikke bare bare å skride over et hav av flasker. Nok om det. Sett at dette er tilfelle. Hva trenger man så? Jo, man trenger noen som kan flytte hele herligheten. Sett at man da har disse personene, som frivillig er villige til å flytte galskapen. Eller var det herlighet vi snakket om? Det samme kan det være.