Ja, nå har det seg sånn at det til tider virker som om enkelte er lagt for å irritere livsskiten ut av meg. Eksempelvis for noen øyeblikk siden, en stor klomp kom hoppende oppå meg og trykket. “Eg presse deg t å skriva”. Humor på høyeste nivå… Det var etter en episode i går det slo meg, “I was made for teasing you, baby”. Noen ganger virker det som om det er Espens motto.

Men når alt kommer til alt, går det ikke an å irritere seg over dette i lengden. En varm klem og et digert smil pleier å funke bra! Det er ikke så mye som skal til, vettu. Helt til det kommer et nytt påfunn;)

Menmen, personen som liker å irritere meg mest av alle bekjente, er også den sjønneste:)