Jeg skal aldri ha mer tysk. Tysk kan gå og henge seg på en knagg helt innerst i skapet bak doen. Eller noe sånn. Jeg skal vertfall ikke ha mer tysk!
I den nuværende stund har jeg som oppgave å forberede meg til muntlig eksamen i kjemi. Efter nitidig lesing, som på grensen til det kjedsommelige ender opp med utdaterte notater, kom jeg i skade for å sende en animasjon til min snart forhenværende fysikklærer hvor fenomenet rundt interferens ble tatt opp. Ved at fortsette min søken efter lykke på Youtube kom jeg fram til at kjemi måtte være tinger å gå efter. Dette er hva jeg stoppet opp ved en liten stund:
Naboen har fest. Det går i karaoke. Og dansing. I hagen. Hun har hatt multikunstnere fra Polen i hagen i ett par uker. De har lagt stein over alt. Plen er det kjemisk rent for. Nesten. Det ble litt fint. Ganske fint, faktisk. Men ingen plen. De synger. I mikrofon. Den har de justert lyden på siden i går formidag. Det høres fremdeles grusomt ut. De sluker mikrofonen. Alt for høy følsomhet, og alt for lav forsterking av lyden. De fleste kommer fra ett annet land. Der de kan feste uten å lage grøftefyll. Grøftefyll er ikke bra. Det er norsk. Ikke alt er bra med å være norsk, men veldig mye er det. Ikke grøftefyll. Det er ikke ofte det er karaoke i nabolaget. Det er første gang. Huset er nå omtrent 25 år gammelt. Første gang. Før var det hytte. Ikke da heller. Ikke spør om karaokeanlegg fantest da. Ikke spør, sa jeg. Hysj. God natt. Sove.
Som en liten oppfølger til Gi reven et puff har jeg testet ut Safari for Windows. Steve Jobs lanserte betaversjonen under WWDC 2007.
Den store nettleserkrigen opptar metervis med spalteplass på diverse nettfora rundt om på verdensveven. Det hersker liten tvil om at norskproduserte Opera er raskest i klassen. Det er dessverre en stund siden min kjære Opera fløy rasskest over isen. De fleste problemer her i denne verden er menneskeskapt, jeg skal ta på meg det fulle og hele ansvaret for dette problemet.
Diagnose
Diagnosen er ikke så vanskelig å stille, du trenger ingen can.med for å si det slik. Et dusin faner og i overkant av et snes info-kanaler kan vel betraktes som verkebyllen i dette tilfellet.
Løsning
Ja, jeg er klar over at det er mulig å lukke ned noen faner og redusere antallet info-kanaler, men de betyr noe for meg alle sammen. Dette har ført til at jeg i den senere tid har vent meg til å bruke Mozilla Firefox når jeg bare skal en liten tur ut på verdensveven og sjekke noen småting.
Dessverre har det seg slik at Firefox har en tendens til å bli en smule gretten og treg etter en, noe lengre enn planlagt, tur på verdensveven. Dette skyldes i all hovedsak at Firefox er så elskverdig, at den lagrer de sidene du allerede har tatt turen innom. Så lenge du ikke er en av dem som fremdeles får et slag i ansiktet når du kommer over en “56k warning” har ikke denne mellomlagringen noen for seg.
Løsning på løsning
Da er det bare å sette i gang, eller “pimp my fox” som enkelte ville ha sakt det. Operasjonen er såre enkel:
- Skriv about:config i oppgavelinja
- Skriv browser.sessionhistory i underkommandolinja
- Dobbelklikk på linja som er markert på bildet under
- Skriv inn 0 i dialogboksen som dukker opp og trykk enter
Gratulerer, du har nå fått en betydelig raskere nettleser å boltre deg med. Skulle du føle den samme trangen som meg i å tukle med de andre innstillingene som lyser mot deg, er du hjertelig velkommen, men ikke kom til meg når reven har tatt kvelden.
Små barn liker bussturer. Av en eller annen grunn. Hei hvor det går med barnehager på busstur, og standaren “En bussjåfør, en bussjåfør, det er en mann med godt humør”. Ikke en busstur uten. De siste årene har bussturer blitt mindre og mindre populært fra min side. Særlig etter at kolumbus kom inn i bildet. Forsinkede busser, avganger der busser aldri kommer, ungdomskort som ikke virker, og sist men ikke minst, drittsure bussjåfører.
Kolumbus burde revurdert enkelte av sine ansettelser. Og ikke minst sine opplæringsmetoder. Type midt på natten en fredagskveld, da flesteparten av passasjerene er så fulle at de ikke husker noe. Da prøver fem ogga bogga-bussjåfører å lære en stakkars ung mann å kjøre buss. “Kjårå på, kjårå på”. Ikke får bussjåføren under opplæring lov til å plukke opp alle på veien heller. Den “erfarne” bussjåførgjengen vurderer hvem som skal få være med og ikke. Ser du litt for beruset ut var det synd for deg at siste bussen til byen kjørte rett forbi.
Mon tro om de “erfarne” bussjåførene lærer nybegynnerne opp til å ha et tøft image. Som å se streng ut, være sta og behandle passasjerene som om de var noe piece of crap. Nå er det en gang sånn at bussen ikke kan stå stille. De må holde rutetidene (som for øvrig aldri skjer), men krangle, det har de tid til. Krangling med bussjåfører, det kan være ganske så morsomt det. Et par år tilbake for eksempel, nektet bussjåføren å gi meg barnebillett. Han var fast bestemt på at jeg var over 16, og skulle betale dobbel pris. Uheldigvis hadde jeg glemt lommeboken hjemme, så jeg hadde ingen bevis. Da det var snøstorm og minusgrader ute, var det beste å ty til krangel, fremfor en 40 minutters spasertur. Etter en heftig krangel, sukket bussjåføren og roet seg helt ned. “Vett du ka?” sa han surt. “Hvis du hadde komt i ein bar å sport itte ein øl, hadde eg gitt deg d uten å blonka”. Jeg fikk gå som barn, men KUN for denne gangen.
Så får vi komme til det denne teksten egentlig skulle omhandle. Gårsdagens morsomme busstur. Etter et par timer med livredningstest, passet det seg med en is. Mc Donalds is i beger. Is er det eneste du får i meg fra Mc Donalds. Jeg er ikke særlig glad i rottemat. Uansett, smarte meg kom ikke på at mat er ulovlig på bussen. Etter å ha pipt kortet på kortleseren, dunket bussjåføren i armen min, og sa noe uforståelig til meg. Hørtes mest ut som arabisk, kanskje randabergsk. Men jeg brydde meg lite og gikk bakerst i bussen til de andre. Så hørte jeg bussjåføren rope i bussen. Han kom trampende bakover i bussen, rett mot meg. Hele bussen var musestille og fulgte med på hva som skjedde. “Det dar er ulovlig. Ikkje lovlig!”. Så grabbet han isen min, marsjerte nedover midtgangen og kastet isen i bosset. Sure bussjåfør! Heldigvis lå isen på toppen av bossbøtten og ventet på meg. Så det var bare til å plukke den opp og nyte resten av den halvsmeltede isen.
Hva skjedde med en bussjåfør med godt humør? Joda, det finnes unntak. Han Ronny. Den kuleste bussjåføren jeg noengang har møtt. Han er å finne på både rute 1, 6, 28 og sikkert flere. En busstur på natten med Ronny bak rattet er en opplevelse. Bak en langt, ravnsvart hår, møter en alltid et hyggelig smil. Flink med gasspedalen er han og. Ikke minst musikken. Hard-rock og metal for fulle høyttalere. Artig fyr det der. Hadde alle bussjåfører vært like hyggelige og presise som han hadde det vært sjynt å sjøra buss
Noen ganger er jeg snill, faktisk ganske ofte, og låner vekk dataen min til dem som er i nøden. Da har jeg som regel, det er et resultat av at jeg bruker dataen, en masse programmer åpne. Når jeg får den tilbake, forventer jeg at de samme programmene enda eksisterer, og er i noenlunde samme tilstand som før lånet. Nå har jeg heldigvis ikke opplevd at noen har avinstallert programmer for meg, kanskje fordi det ikke er alle som vet hvordan en gjør det, eller at det ikke er en egen knapp for det inni programmet, men allikevel.
Marija sier hun satte inn i oppvaskmaskinen etter seg, men jeg vil bare påpeke at jeg ikke hadde ryddet bort symaskinen hennes hvis jeg fikk låne den til å fikse sekken min. Nei, jeg hadde ikke trimmet den heller. Dog hadde jeg ryddet den bort hvis jeg fant den fram, men i denne situasjonen satt Marija og sydde på den nye duken sin. Jeg fikk låne maskinen mens hun hadde pause.
Moralen er:
Lever tilbake i samme stand; ikke lukk åpne programmer!
Jeg lærte, som barn flest, at jeg ikke skulle leke med maten da jeg var en neve stor. I følge den siste reklamekampanjen til McDonalds kan det se ut som de har konkludert med at det ikke er så lurt å leke med maten, i voksen alder.
Det eneste jeg klarer å presse ut av denne kampanjen er et litt bekymringsverdig spørsmål;
Lekte dere med maten før?
Enkelte ganger er det lett å snakke før man tenker. Type kutte ut/ bruke feil ord slik at setningen ikke blir formulert slik den var tenkt. På det området har jeg gjort en del tabber …
Senest i helgen hadde jeg en morsom opplevelse. Hotellet jeg bodde på hadde tennisbane, med utleie av tennisrekkerter. Snille resepsjonister lot meg låne dem gratis, i dette tilfellet og. Ettersom alle tennisballene var borte, var det på tide å hente flere i resepsjonen. Bak disken sto en streng dame, type store perleøredobber, briller, oppsatt hår og et snurtent ansiktsttrykk. I og med at det var rundt innsjekkingstid, krelte det av mennesker rundt meg. Da det var min tur, gikk det ikke lenge før gjestene knakk sammen av latter. Resepsjonisten ble ikke akkurat glad da hun fikk spørsmåle “Har du baller?”. Jeg ble møtt med et surt ansikt og fikk høre “Nei!! Og du får vær så god betale 125 kroner for lånet av tennisrekkertene! Vær så god neste! Falskt smil” Hun var nok den eneste som ikke lo. Heldigvis for meg så de andre humoren i situasjonen. Hvis ikke kunne det ha blitt en smule mer pinlig.
Noen ganger er det viktig å ikke ta seg selv så høytidelig. Spesielt ikke når alle andre rundt deg ler. Da er det beste å bare le me, enn hvor fornærmet du er. Hun gikk glipp av en god latter, og en forlengelse av livet;)