Enkelte ganger er det lett å snakke før man tenker. Type kutte ut/ bruke feil ord slik at setningen ikke blir formulert slik den var tenkt. På det området har jeg gjort en del tabber …

Senest i helgen hadde jeg en morsom opplevelse. Hotellet jeg bodde på hadde tennisbane, med utleie av tennisrekkerter. Snille resepsjonister lot meg låne dem gratis, i dette tilfellet og. Ettersom alle tennisballene var borte, var det på tide å hente flere i resepsjonen. Bak disken sto en streng dame, type store perleøredobber, briller, oppsatt hår og et snurtent ansiktsttrykk. I og med at det var rundt innsjekkingstid, krelte det av mennesker rundt meg. Da det var min tur, gikk det ikke lenge før gjestene knakk sammen av latter. Resepsjonisten ble ikke akkurat glad da hun fikk spørsmåle “Har du baller?”. Jeg ble møtt med et surt ansikt og fikk høre “Nei!! Og du får vær så god betale 125 kroner for lånet av tennisrekkertene! Vær så god neste! Falskt smil” Hun var nok den eneste som ikke lo. Heldigvis for meg så de andre humoren i situasjonen. Hvis ikke kunne det ha blitt en smule mer pinlig.

Noen ganger er det viktig å ikke ta seg selv så høytidelig. Spesielt ikke når alle andre rundt deg ler. Da er det beste å bare le me, enn hvor fornærmet du er. Hun gikk glipp av en god latter, og en forlengelse av livet;)