Eg har melk i halsen. Ikkje fordi eg drikk melk akkurat no, men fordi ho sit fast der. Eit resultat av det er at eg hostar. Det er no 13 minutt og 26 sekund sidan er prøvde å hoste for fyrste gongen. Eg likar melk, men ikkje den sorten som sit fast.
Melk er forresten ein merkeleg produkt. Det fyrste ein drikk i denne verda er oftast melk, men naturen har ordna det sånn at denne praksisen stoppes etter nokre månader. Så, kva gjer det Opplyste menneskje då? Jo, me finn eit anna dyr med melk som me kan drikke. Eigentleg, så kan me ikkje drikke ho heller, i utgongspunktet var ho giftig for oss, men takka vere fåre forstøva generasjoner har me blitt vane med melka frå kua. Og me diskuterar om genmodifikasjon er etisk forsvarleg?
Sjølv om eg ikkje har stoppa å hoste, er eg glad for at det ikkje dreiar seg om kjemisk lungebetendelse. Det er ikkje kjekt.
Kva? Nei, det er inga grunn til at eg nemnar det. God natt!
