Improvisasjon. Det har vi ikke hørt om. Eller har vi det? Det er delte meninger om den saken — noen mener de merkeligste ting. Som at vi plutselig fant på å besøke den gamle brannbåten “Nøkk”. Tenke seg til å bare buse på slilk rett etter oppdrag: sprute på “KS Norge”. Senere fikk vi besøk av politiet som var på jakt etter personen som hadde kjørt en motor med gummibåt under. Politiet kom forresten på besøk noen dager senere også, og fornærmet Agnethe grundig før de sa at vi måtte kose oss videre. Agnethe har forresten blitt brannfarlig i det siste. En gang speider alltig pyroman og alt det der er vel og bra, men bensin er ikke til innvortes bruk på andre ting enn motorer og bensintanker.

Første uka var så fin at den er borte og glemt. Omtrent alle sammen ble svidd av solen, ett av oppstartsproblemene vi har hvert år. Hvor er ditt, hvorfor har ikke du fikset det? Hvem er dette? Er dette noe smart? Cirka tusen! og så videre. Faktisk så regnet det litt den ene dagen, det husker jeg. Så vidt. Det var bløtt. Kan tenkes er det en konsekvens av mitt besøk i kong Neptuns rike. Optimistristropper er ikke beregnet på store gutter, uansett hvor optimistiske man er.

Den andre uka var jeg for det meste hjemme — men ble allikevel skremmt opp av sofaen når Dronningen og “KS Norge” kom. Nøkk sprutet vann på oss, vi sang og dronningen viste seg ikke. For en strålende dag. Etterpå spurte vi om Nøkk kunne improviseres om til museum, noe som ble møtt med stor begeistring fra de fleste parten, for ikke å si alle.

Så ja, plutselig var vi alle sammen — 20 unger og 5 ledere nede i maskinen og luktet på svidde deler i mørket. Kaien på Natvigs Minde har ikke så mye strøm, og uten motor er “Nøkk” ett mørkt kapitel for seg selv. Motoren var selvfølgelig der, men isolasjonen i eksosrøret var litt varm. Brann på brannbåten er ikke den skarpeste gaffelen i skuffa. Det ble mange spørsmål etter hvert, som vi kan korte ned til en enkel oversikt over de fakta som ble lagt på bordet.

Etter besøket på Natvigs Minde kom vinden så smått tilbake slik at vi kunne seile. En av få seiløkter de klarte å arrangere uten meg. Snakke seg til … Er det ikke en seilskole vi driver? Politibåten på tur i vågen fant en påhengsmotor med gummibåt under som kjørte litt fort og smatt inn i havna på Sølyst. Slik har det seg at de besøkte oss. Politimanen kjørte motoren uten vest på seg. Ikke bra. Etterpå kom det en hoppesykkel på besøk.

Den siste uka døpte vi seilskolen om til “Stavanger internasjonale seilskole”. Undervisningen gikk på i alt 7 forskjellige språk, og alt var generelt kaos. Fra å ha 21 unger, gikk vi ned til 15. Av disse var flere etterslepere fra forrige uke, noen gamle kjenninger,og langt de fleste elever ved den internasjonale skolen (hvis noen kan fortelle meg det nøyaktige antall murstein den består av, skal de få en premie).

Siden det regnet hver eneste dag, måtte vi tørke opp tilværelsen litt med en god porsjon tørre vitser. Det er så tragisk at det er morsomt …

Politiet dristet seg nok en gang å komme på besøk, siden noen hadde tipset dem om to gutter med tau på bybrua. Det ble ikke Agnethe så utrolig glad for å høre. Slengdissa ble uansett populær, og vi fikk streng beskjed fra politiet om å kose oss videre. Men neste gang kunne vi vurdere å ringe på forhånd. Prosjektet med tau i brua er koselig, siden det alltid bringer med seg koselige ting.

Grilling og sang på Lindøy hører også med, og som en liten avslutning på torsdagen en liten redningsaksjon med “krane”-aktivitet for å løfte en optimist opp av vannet.