For mye av det gode er ikke godt, bare tenk på hvor mye lyst du har på sjokolade etter at du har spist to store plater melkesjokolade på en gang. Så derfor: ingen bildeserie. Sånn er livet.

Vi gikk fra Bakkasund til Kvalvåg etter å ha overøst mor med forsikringer om at det ikke blåste så veldig mye. Jeg styrte nedover med omtrent 36 knop i fjeset, bølger litt på skrå bakfra og «fina vere». Mor så skeptisk ut, og sa at vi hadde lurt henne. Hvorfor skulle vi fare med fantestreker?

Fra Kvalvåg gikk vi ganske så lenge, helt til Mosterhamn. Verden ville det så at vi skulle bli der, Steeve Kuhling hadde slått leir på Sletta. En engelsk båt la seg utpå oss, og der forsvant far … Historisk kultursti og icabutikk uten brød til tross, Mosterhamn er ikke verdens navle.

Modige mælte dei sveinane då: “Herre, me skal deg fylgja,
anten du fer i strid eller fred. Me ottast ‘kje svarte bylgja!”

Værmeldingene har i det siste skreket i munnen på hverandre, og ingen er enige. Litt vind skader ingen; nesten 10 knop over grunnen som høyeste fart og ett gjennomsnitt på 6,7 knop (37 nautiske mil vann på 5 timer og 30 minutt). Over Sletta gikk det riktignok nærmere 9-tallet enn 8. Skrogfarten er forresten 10-11 knop, det vil si at det er fysisk umulig å få båten til å gå fortere uten at den slipper bølgesystemet sitt, slik planende båter gjør. Jo større fart, jo lenger er bølgesystemet som dannes rundt båten, og når det er like langt som båten, kan det ikke bli lenger. Umulig og umulig, du kan surfe på en bølge (nedoverbakke) men da har du ødelagt bølgesystemet uansett … Nå har du forklaringen på at gamle, svenske skjærgårdskryssere er 50” lange og 1,5 meter breie, og at båtene i Americas’ Cup bare blir lengre og lengre. De er uansett ikke noe å sammenligne seg med, siden de enten seiler full fart eller ligger helt i ro.

Her på Hervik ligger vi ganske så fast fortøyd til en Hervikbrygge, produsert av “Hervik rør og sanitær”.