Microsoft har lenge utviklet banebrytende programvare som skal gjøre hverdagen vår enklere. Med sin Windows-programvare, sørget de for å bringe datamaskinen rett hjem til folk som ikke forsto seg på terminaler og oppsettsfiler.
Microsoft Corporation er et amerikansk programvareselskap, og verdens største med sine 50 000 ansatte. Selskapet ble stiftet i 1975 i Alberquerque, New Mexico av Bill Gates og Paul Allen, og er mest kjent for operativsystemene Microsoft Windows/MS-DOS og kontorpakken Microsoft Office.
En helt ny programvare skulle lanseres i sommer, men utviklerne i Redmound har desverre måttet utsette lanseringen litt, slik at de kan gå grundig gjennom hvilke 15 utvalgte funksjoner som skal ligge lett tilgjengelig. Utvalget er enormt, og det er veldig viktig at de rette beslutningene blir tatt.
Med denne videreføringen og utvikling av ett helt nytt konsept innen sfæren for å forenkle hverdagen din, presenterer bagateller.com et eksklusivt innblikk på hva vi har i vente:
Heksadesimalsystemet eller sekstentallsystemet, om du vil, kan brukes til mye. Heksadesimalsystemet er et tallsystem som består av 16 ulike symboler. Sifrene 0-9 fra titallsystemet samt bokstavene A-F, hvor A tilsvarer tiltallsystemts 10, B = 11 osv. til F = 15. Dette er et meget nyttig tallsystem for datamaskiner fordi man ved hjelp av fire bit kan gi verdien for et siffer i sekstentallsystemet. En byte som består av 8 bit kan dermed kompakt angis med et tosifret tall i sekstentallsystemet.
Om du nå ikke har sovnet kan du bruke heksadesimalene under til å sette farge på hverdagen. Det er i det minste min intensjon.
Symaskinen er ikke like glad i alle stoff. Spesielt ikke de med mange løse tråder på. Da jeg skulle sy sammen et tynt, silkeaktig stoff, kom jeg aldri lenger enn enn cm før det stoppet. Stoffet hadde satt seg fast i der hvor undertråden kommer opp. Å fast satt det. Maktbruk var nytteløst, for stoffet det satt bom fast. Så da var det bare å tilkalle Espen symaskinreperatør.
Det var ganske fasinerende å se inni en symaskin, hvertfall for meg som ikke er den mest tekniske personen. Den var litt mer avansert enn den så ut fra utsiden. Akkurat som noen er smartere enn utseende tilsier. Min kjære Pfaff begynner å dra på årene, noe som viste igjen på alt støvet og ulydene når den var i arbeid. Men den er ikke noe å klage på, for den har aldri sviktet. Så, etter en runde med støvtørking med pensel, og oljing ble maskinen så god som ny. Da maskinen var ferdig fikset, skulle reperatøren ha det litt morsomt. Alle knapper som trykkes kan er trykket på, og alle innstillingene er annerledes… Menmen, symaskinen går hvrtfall som en klokke.
Vi får aldrig nok lys. Problemet er bare at skygge og refleksjon stiger proposjonalt med lysmengden. Vi ønsker oss ikke bare lys, men bløt lys. Bløt lys som fra en deilig grå himmel.
Vi har to valg. Anskaffe en sky, eller lage vår egen diffuser. Sistnevnte er nok det enkleste og mest praktiske, om du ikke har kontakt med Märtha Louise vel og merke.
Flere materialer fungerer utmerket som diffuser. Papir, tøy, plast … stort sett alt som har en nøytral farge og er noelunde transparent. Pappramme med bakepapir som diffuser fungerer utmerket.
I går prøvde Marianne å lera meg å ri. Det var ikkje så lett som eg trudde, og i dag har eg gangsperr i låra.
Marianne sa at eg måtte sitta tyngre for å få hesten til å stoppa, men kordan går det ann å verta tyngre enn ein er? “Sjå oppover, då vert du tyngre”. Det er lettare sagt enn gjort det.
Jaja, eg datt ikkje av. Og eg hadde litt kontroll. Av og til.
Etterpå lagte Marianne kakao i fjoset. Med kaldt vatn.
Eg gløymde å ta bilete, men hvis Marianne har ein passande bilete, så vert eg glad om eg kan få låna det her.
Heisann.
Louise forstod ikkje kva bilete var, så du får eit bilde fra oss i stedet for. To faktiskt. For me måtte jo senda eit av den sexy rompå til Celica, meinte Louise.
I helga er det tomatfestival og flaggdag på Finnøy. Skal du vise at du bryr deg?
Jeg har registrert en gryende interesse for sushi og har defor valgt å ta opp tråden fra Dagens middag — Sushi. Etter å ha lest dette innlegget vil du forhåpentligvis være i stand til å koke sushiris.
Da jeg besøkte Rogalands Avis’ nettutgave, for første gang i år, kom jeg over en artikkel som omhandlet livbøyer. Øverst i artikkelen var det et foto som bar mitt navn. Jeg tok straks kontakt med nettansvarlig som kunne fortelle meg at de ikke hadde lov til å bruke foto uten å ha fotografens samtykke. Snodig. Hvordan kunne de da bruke dette bildet, var min kommentar. Det kunne han ikke svare på, og sa seg villig til å fjerne det.
Da artikkelen var datert 9 dager tilbake i tid ba jeg om å få en godtgjørelse. Jeg fikk da til svar at de ikke pleide å betale ut godtgjørelser, men at de gjerne kunne sende meg to flakslodd.
Senere på dagen oppdaget jeg at fotoet ikke var fjernet, men at det imidlertid ikke var kreditert med mitt navn. Tok igjen kontakt med nettansvarlig, per e-post, for en oppklaring. Skulle de bruke fotoet, skulle det også krediteres med mitt navn. Etter en stund var også fotoet fjernet.
Fotoet, som forøvrig ble sendt inn for en del år tilbake i forbindelse med en fotokonkurranse, var kraftig beskåret. Antar at det var grunnen til at tok seg den frihet og publisere det uten mitt samtykke.
Først prøver Rogalands Avis å bruke et foto de ikke har rettighetene til. I neste omgang fjerner de navnet på fotografen, som om det skulle føre til at de rettmessig kunne publisere det det. Skjerp dere!
Nedenfor kan du selv klikke deg inn se hendelsesforløpet og originalfotoet.
Ja, for eg kunne jo ikkje ganske sagt at eg var i eit nøtteskal. Denne gangen er det ikkje eg som har ført kameraet i hand, ikkje er det mitt kamera heller. Men skrekk og gru til tross, her er eg.
