bagateller.com

“Alle homsegutters venn, i marinen”. Det kan nok diskuteres. Men jeg velger å tro at det ikke ligger så mye i det. Det var da hvertfall nok av staute karer i madlaleiren i går. Riktignok var enkelte glade i å prøve å være kule ved å vise fram sitt dårlige ordforråd og snusleppen, men det er en annen sak.

Sesjonsdagen var som forventet, mye venting og fysiske og psykiske tester. Informasjon om gammelt nytt og samtaler med offiser og assistenter. Og enda mer venting og det jeg vil definere som drittmusikk. Og til slutt, litt mer venting.

Heldigvis kom jeg gjennom det hele med karakter 9, altså tjenestedyktig. Jeg hadde mine tvil om jeg skulle gå for militære eller ikke, men etter i går heller det nok mot et positivt valg, altså ja. Det er nok litt slik at om man må noe, vil man det ikke, men om man ikke må vil man. Jeg vil i marinen, nærmere bestemt Madlaleiren. Er jeg heldig kommer jeg på båt og. Ifølge offiseren som jeg uheldigvis klarte å fornærme hadde jeg stor sjanse for det. Så vi krysser fingrene og håper på det beste.

Det er nok av dem som er i mot bruk av vold for å løse konflikter og er sterkeste motstandere av militæret. Greit nok, men det er nå en gang sånn at i denne gale verden har vi alltid kriget, og det er nok ikke noe man kan gjøre med det. Ikke bare gjør man sin plikt, men man blir nok og bedre kjent med seg selv og får utfordret seg selv fysisk og psykisk ved å ta førstegangstjenesten. Personlig tror jeg jeg hadde hatt godt av litt disiplin. Så sånn er det med den saken.