Fra og med i morgen, tirsdag 29. april - klokken 13:15, kan du laste ned Coldplays nye singel “Violet Hill” fra Coldplay.com. Der vil den være gratis tilgjengelig i en uke før den legges ut for ordinært salg. Et bra trekk av Coldplay, som i tillegg har skjønt at deres lyttere ikke liker DRM.

Etter å ha lest dette innlegget skal du være i stand til å si nei til alt. En gratis psykologtime? Definitivt.

Du har kanskje prøvd å kopiere en mengde filer fra en mappe til en annan. Når målmappen inneholder filer av samme navn har du i realiteten to valg; overskrive de eksiterende filene i målmappen eller bare kopiere de nye.

Som standard gir Windows deg tre valg; Ja, Ja til alt og Nei.

Om du vil overskrive de eksisterende filene i målmappen er valget enkelt: Ja til alt. Om du bare ønsker å kopiere over de nye filene er ikke valget fult så enkelt. Bill er en positiv sjel som ikke sier nei til alt. Programererene hans er, heldigvis, av en annen oppfatning.

Dersom du bare vil kopiere de nye filene og la de eksidterende filene forbli urørt holder du inne Shift og trykker Nei.

Ryktene sier at problemet skal være løst i Vista. Tid for å oppnedgradere?
Nei, nei til alt!

Det er vår og bagateller har begynt å kvitre. Vi ha ingen planer om å gå Rødstrupen og dens kollegaer i næringen, tvert imot.

Det hele dreier seg om Twitter. Nordmenn strømmer til tjenesten som baserer seg på noe så enkelt som korte statusmeldinger i en personlig profil. Mikroblogging om du vil.

Personlig er jeg ikke noen flittig bruker av slike sosiale tjenester på verdensveven. Jeg har imidlertid laget en konto for å gjøre bloggingen via bagateller mer tilgjengelig.

Gjennom WordPress-innstikket Twitter Updater pinger bagateller.com en twitterkonto med nye innlegg. Da dette innstikket ikke svarte til forventningene har vi tatt i bruk Twitter Tools.

Du kan nå holde tritt med bloggoppdateringene gjennom din Twitter-konto.

Flere og flere tar i bruk trådløse nettverk, men på langt nær alle sikrer nettene sine. Vertfall ikkje tidligere. Trenden nå er at flere og flere sikrer nettverkene sine, men da med WEP-kryptering. Det er synd, for den krypteringen er ikke verd mer enn 5 minutter — og nøkkelen er på vidvanke.

Skal du ha et sikkert nettverk, bør du slå på WPA-kryptering, som er mye sikrere. For hjemmebruk vil det være godt nok med WPA-PSK-kryptering. PSK står for personal shared key, altså en nøkkel bare du og routeren din kjenner til. Denne skriver du inn på maskinene som skal kunne koble seg til, og nettverksutstyret velger selv krypteringsnøkler. PSK er altså ikke grunnlaget for nettkrypteringen. Det blir ordnet dynamisk mellom klient og tilgangspunkt, og den endres ofte. Resultatet er at det blir nær sagt umulig for fremmede å finne fram til den hemmelige nøkkelen din, eller å dekryptere signalet. Dagens teknologi klarer ikke å knekke koden i sanntid, og siden koden forandres kontinuerlig kan du ikke bruke oppsamlet data til å knekke den for så å få tilgang til nettverket.

Les videre

Er sikkerhetskontrollen på flyplasser paranoid, eller mangler bare personellet opplæring? Michael Nygard opplevde for ikke så lenge siden å bli stoppet i sikkerhetskontrollen fordi han hadde med seg sin nye tynnmaskin fra Apple. Sikkerhetsansvarlig ville ikke tro på at det var en bærbar datamaskin, fordi den ikke inneholdt cr-rom eller harddisk. Det går jo ikke ann, da er det ikke noen datamaskin.

Enten så får moralen være at en ikke skal bruge “maccer”, eller så er det sikkerhetskontrollen på flyplassene (og forsåvidt andre plasser) som feiler noe. Dagens praksis tjener ikke noen — untatt potensielle terrorister. De har vunnet! Men dette var ikke syting om sikkerhetskontroller. Det får bli en annen gang.

Der er helt fantastisk. Her har jeg gått til askaffelse av et buet tastaur fra Microsoft. Et tastatur som har det meste av hva jeg ka forlage; dedikert ummerisk tastatur, programerare fuksjonstaster og en god ergoomi.

Om du ikke har oppdaget det til å, ka jeg jo avsløre at dette er et glasilde med svært frysete kater … jeg saver V, B og N!

Hvorfor disse bokstavene periodisk uteblir, er et mysterium. Tastaturet er disikert og feilsøkt ned til minste detalj. Drivere er reinstalert. Neste steg er klart, USB-hubben burde ikke føle seg trygg.

Her er en god nyhet for dem av oss som bruker bærbar datamaskin.

Etter en ny dom i forbrukertvistutvalget heter det:

Batteri er forbruksmateriell. Det må likevel forventes at det har en viss normal levetid. Etter utvalgets oppfatning er denne på ca. to og et halvt til tre år når det gjelder dagens PC-batterier.

Om batteriet ved normal bruk slutter å virke før det har gått 2 ½ til 3 år, gir dette vedtak deg rett til reklamasjon.

Nå har Picnik sluppet løs alle sine redigeringsvertøy. Det vil med andre ord si at vi som bruker gratisversjonen av Picnik nå får tilgang til alle effekter, skrifttyper, utforminger og retusjeringverktøyer.

Det er bare et skår i gleden, en liten reklamebanner. Nå skal det sant sies at jeg ikke har sett noe til denne i skrivende stund, men den er varslet.

Picnik har i tillegg, siden mitt forrige innlegg, gjort det enda enklere og redigere bilder som allerede ekisterer på verdensveven. Du kan hente bilder via url, eller redigere dem direkte fra Flicrk, Facebook, Picasa, Photobucket eller Webshots.

God tur!

Terminaler er den grunnleggende måten å kommunisere med datamaskiner på. Terminalen lar deg mate data inn i en maskin, og vil vise deg hva maskinen får ut av det du forteller den. Tradisjonelt sett består en terminal av en inndataenhet (hullkortleser, tastatur) og en utdataenhet (skriver, skjerm). Fram til 70-tallet var terminaler dominert av hullkortlesere eller tastaturer for å mate data, eller kommandoer, inn i maskinen og en skriver som skrev på papir for utdata. På 70-tallet begynnte mann å se på muligheten for å flytte utdata til simple katodestråleskjermer. Problemene som meldte seg da var mangel på minne til å tegne opp bildet på skjermen, og hastigheten maskinen kunne beregne seg fram til hva som skulle vises. Mengden minne som var nødvendig for å vise bilde på hele skjermen var omtrent like stort som hele minnet på avanserte maskiner. Men for å komme videre, ble det satset hardt, og til slutt har denne teknologien overtatt. Moderne terminaler lar deg rette opp skrivefeil, kopiere og lime inn, se hva som skjer i sanntid — alt i alt er de interaktive og kan kjøre på omtrent alt som finnes av datautstyr.

Det er ikke mange “virkelige” terminaler i bruk lenger, de fleste er virtuelle terminaler, som Microsofts “ledetekst” eller grunnsystemene i unixbasserte systemer.

I en tid framover vil jeg ta for meg ulike typer terminaler, hvordan de virker og vise eksempler på hvordan du kan forenkle hverdagen ved bruk av funksjonene du finner i terminalen.

For virkelig å komme i gang, må vi ta med standardeksempelet i dataverdenen: “Hei verden”. Denne kommandoen er stort sett felles for alle terminaler:

echo hei verden

For bash-terminalen i linux vil skjermbildet se omtrent slit ut etter at du har trykket på enter:

espen@tenar:~$ echo hei verden hei verden espen@tenar:~$

Neste artikkel i serien vil ta for seg hvordan man får kontakt med terminalen på forskjellige systemer.

Ingen aprilspøk, men en sannhet med modifikasjoner. Den siste uken har jeg testet ut en trådløs router fra FON Technology. Routeren i seg selv koster 29€. Så der forsvant ordet “gratis”, men det blir bedre. Det er først når du har installert routeren moroa kan begynne. Fon forklarer ganske godt hva dette går ut på selv:

FON is the largest WiFi community in the world. FON is a Community of people making WiFi universal and free. Our vision is WiFi everywhere made possible by the members of the Community, Foneros. We share some of our home Internet connection and get free access to the Community’s FON Spots worldwide!

WiFi routeren er delt opp i to nett. Et kryptert nett til privat bruk, og et FON-nett som er åpent for andre Foneros. I tillegg kan du definere et domene som alle får gratis tilgang til. Alle som befinner seg innenfor rekkevidden til min router kan lese bagateller.com, FON-medlem eller ikke.

Du bestemmer selv hvor mye av båndbredden din du vil dele. Jeg har valgt å dele 1 Mbit av min. Noe en test på en av de mange hastighetsmålerene ute på verdensveven kan bekrefte.

Da begynner vi å nærme oss sannheten. Når du har satt opp routeren og registrert deg hos Fon blir du Fonero og får tilgang til alle Fon-nettverkene. I skrivende stund er det 671 363 trådløse nett rundt om i verden.

Alle nettverkene kan enkelt og greit søkes opp gjenom Fons database som er knyttet opp mot Google Maps. Skal du for eksempel til Paris eller Madrid kan du, som FON-medlem, boltre deg i trådløse nettverk. I vår egen hovedstad er dekningen ikke fult så god, men om du er villig til å flytte litt på deg finnes det en rekke muligheter.

Routeren er enkel og grei og installere og kan fungere som et tillegg til ditt eksisterende nettverk. Har du allerede et kablet nett, men kunne tenke deg trådløst nett er Fons router et godt alternativ dersom du vil ha noe som er veldig enkelt å sette opp. Fon-medlemskapet kan du ta i bruk om du skulle ha behov for tilgang til verdensveven når du er ute og reiser.