For godt og vel et år siden gikk jeg til innkjøp av et Nikon D80 dSLR-kamera. Selv om jeg allerede har klart å tjene litt penger på min nye hobby har jeg nok knapt tatt fatt på første trinn på fotokunstens stige.
Jeg har ervervet en del fototeknisk kunnskap gjenom bøker, nettsteder og blant annet dette kompendiet. For å gjøre denne kunnskapen lett tilgjengelig har jeg samlet noe under fotokategorien her på bagateller. Førs og fremst for meg selv, men også, forhåpentligvis, til glede for andre.
Da er det erkstra hyggelig å kunne registrere at for eksempel innlegget som omhandler fargesirkelen, jevnt over, har daglige besøk.
Før jeg klarer å spore helt av er det påtide å komme til poenget med dette innlegget. Fjorårets “utfordring” gikk ut på å gå til anskaffelse av et dSLR-kamera, og bli noenlunde kjent med hvordan det fungerer. Neste steg på stigen er, naturlig nok, å komme meg ut og utnytte denne kunnskapen.
-Kom deg ut, fang lyset!
Espressokanne, primus, solskinn og Espen. Alle ingrediensene som skal til for en fin tur. I dag gikk turen så langt som til haugen på Svartemyr, om man kan kalle det det. Ja for hvorfor sitte inne og sture og drikke kaffe når man kan lage og nyte den ute i det fri?
Å være fokusert er viktig uansett hvilken idrett en driver med, men det kan være vanskelig å skape nok sinnsro til å få plass til fokuset. Kroppen kan imidlertid trenes opp til å lystre ønsker om ro — men det krever viljestyrke. Etter hundrevis av gjenntakelser av denne øvelsen, kan du oppnå det samme i nær sagt enhver situasjon på noen få sekunder.
Legg deg på gulvet med dempet lys og rolig musikk og slapp av. Kjenn at du ‘faller gjennom gulvet’.
Å komme hjem til et tomt hus er ikke så hyggelig. Men … når bordet er dekket og middagen står klar er det ikke så aller verst likevel.
Takk for maten kjære!
Ja, så var der tid for julekomedie igjen. Nå er det ikke mange minuttene siden premiæren nådde sin ende og stykket er blitt spillt i sin endelige heltet for første gang. Nei, vi har ikke fått til noen skikkelig gjennomgang før premiæren — som vanlig. Vi må vel kunne si at det hele gikk veldig bra. Både skuespillere og teknikk fungerte bra i dag.
Akkurat hvor mange stykker Idun har satt opp har jeg ikke i hodet, men det er ikke få, og som Bergjord sa i talen sin etter at stykket var ferdig, er det minst like imponerende hvert år. Anders Dale har gjort en fremragende jobb, og har vist hva som bor i elevene som av og til blir fjerne i blikket midt i lange mattematikktimer.
Er det et godt tegn at året begynner med tur i det blå? Selv om det var litt kaldt på hjemturen med solen i ryggen var det koselig å gå utover mot Vistnes og tilbake igjen. Langs sjøen, selvfølgelig. En god start er en god ting, sikkert.
Nå er det ikke lenge igjen før skisesongen braker løs. Heldigvis! Snø og ski har vært etterlengtet i lange tider. Deler av det gamle og utslitte skiutstyret er og byttet ut og det nye er klart til å testes. Jeg gleder meg som en liten unge. Suse nedoverbakkene i puddersnø i solskinn, det er livet det. Denne sesongen er målet å drive mer me freeriding og jibbing, så jeg kommer nok til å få noen fine og opplevelsesrike toppturer. Desverre har vi ikke noe Alaska eller Alpene i nærheten, men Svandalen og Hovden duger det og. Min lille drøm er å renne i Alpene, en realistisk tanke jeg en dag skal gjennomføre. Den litt mer urealistiske, men mulige drømmen, skal jeg gjennomføre den dagen jeg ikke lenger frykter døden. Da skal jeg utfordre meg selv. Sette utfor en snøkledd topp i Alaska, som byr på noen av de mest utfordrende og farlige fjellene i verden. Det er et spill mellom liv og død, men opplevelsen er nok verdt det! Det er lov til å drømme…
Røykt Bekkerøye for to- og firbeinte:
Det beste med varmrøykt Bekkerøye, og forøvrig alle typer fisk, er at du først må fiske den. Her er en liten smakebit av min fangst:
Oppskrift:
- Bekkerøye
- Salt
- Røykespon
- Lokale urter
- Røykeovn
- Rødsprit
Bekkerøye kan fanges på mangen måter, men ingenting slår stangfiske. Bruk den minste stanga som er å oppdrive for best mulig å kunne kjenne kreftene til den lille krabaten. Bekkerøyen biter på mye, men har gjerne en forkjærlighet for snurr. Skulle det gå tregt for seg kan det hjelpe på med litt agn. For å si det litt pent; de legger ikke to finner i veien for å smake på en artsfrend.
For best mulig resultat bør du bløgge fisken med en gang den er fanget. Hvem vil vel ha besøk av Rigor mortis?
Fisken rundsløyes. Vær ekstra nøye med å fjerne blodranden. Gni fisken godt inn med salt, gjerne av den grove typen. For en Bekkerøye er det tilstrekkelig med omtrent to timers salting. Fisken er først klar til røyking når du har skylt av det overflødige saltet. Den er klar til å spises når kjøttet slipper fra bein og skinn.
Dei har klart det igjen; noken overnervøse menneskje har satt i gang redningsaksjon på Pinå fordi me trente der på torsdag. Uheldigvis så var eg ikkje tilstades sjølve, men sikre kelder har fortald kva som skjedde. Utanom det som stod i aftenbladet: Seiljolle kantret utenfor Steinsøya
I går prøvde Marianne å lera meg å ri. Det var ikkje så lett som eg trudde, og i dag har eg gangsperr i låra.
Marianne sa at eg måtte sitta tyngre for å få hesten til å stoppa, men kordan går det ann å verta tyngre enn ein er? “Sjå oppover, då vert du tyngre”. Det er lettare sagt enn gjort det.
Jaja, eg datt ikkje av. Og eg hadde litt kontroll. Av og til.
Etterpå lagte Marianne kakao i fjoset. Med kaldt vatn.
Eg gløymde å ta bilete, men hvis Marianne har ein passande bilete, så vert eg glad om eg kan få låna det her.
Heisann.
Louise forstod ikkje kva bilete var, så du får eit bilde fra oss i stedet for. To faktiskt. For me måtte jo senda eit av den sexy rompå til Celica, meinte Louise.