Ja, for eg kunne jo ikkje ganske sagt at eg var i eit nøtteskal. Denne gangen er det ikkje eg som har ført kameraet i hand, ikkje er det mitt kamera heller. Men skrekk og gru til tross, her er eg.
For mye av det gode er ikke godt, bare tenk på hvor mye lyst du har på sjokolade etter at du har spist to store plater melkesjokolade på en gang. Så derfor: ingen bildeserie. Sånn er livet.
Vi gikk fra Bakkasund til Kvalvåg etter å ha overøst mor med forsikringer om at det ikke blåste så veldig mye. Jeg styrte nedover med omtrent 36 knop i fjeset, bølger litt på skrå bakfra og «fina vere». Mor så skeptisk ut, og sa at vi hadde lurt henne. Hvorfor skulle vi fare med fantestreker?
Fra Kvalvåg gikk vi ganske så lenge, helt til Mosterhamn. Verden ville det så at vi skulle bli der, Steeve Kuhling hadde slått leir på Sletta. En engelsk båt la seg utpå oss, og der forsvant far … Historisk kultursti og icabutikk uten brød til tross, Mosterhamn er ikke verdens navle.
Modige mælte dei sveinane då: “Herre, me skal deg fylgja,
anten du fer i strid eller fred. Me ottast ‘kje svarte bylgja!”
Værmeldingene har i det siste skreket i munnen på hverandre, og ingen er enige. Litt vind skader ingen; nesten 10 knop over grunnen som høyeste fart og ett gjennomsnitt på 6,7 knop (37 nautiske mil vann på 5 timer og 30 minutt). Over Sletta gikk det riktignok nærmere 9-tallet enn 8. Skrogfarten er forresten 10-11 knop, det vil si at det er fysisk umulig å få båten til å gå fortere uten at den slipper bølgesystemet sitt, slik planende båter gjør. Jo større fart, jo lenger er bølgesystemet som dannes rundt båten, og når det er like langt som båten, kan det ikke bli lenger. Umulig og umulig, du kan surfe på en bølge (nedoverbakke) men da har du ødelagt bølgesystemet uansett … Nå har du forklaringen på at gamle, svenske skjærgårdskryssere er 50” lange og 1,5 meter breie, og at båtene i Americas’ Cup bare blir lengre og lengre. De er uansett ikke noe å sammenligne seg med, siden de enten seiler full fart eller ligger helt i ro.
Her på Hervik ligger vi ganske så fast fortøyd til en Hervikbrygge, produsert av “Hervik rør og sanitær”.
Siden sist har mange steder måtte leve med vårt besøk, deriblandt Bergen by. På ting fant mor noe hun har lett etter en stund, en korg. Den er kan legges sammen, og tar dermed liten plass. På hver side er det en “skiltholder” hvor ting har plassert ett ark med logoen sin på. Fysj!
Dette er hva ting står for:
Er meningen med livet å eie kule ting? Absolutt. Enkelte vil riktignok ha deg til å tro noe annet, for eksempel tåkefyrstene som sverger til følgende tullball: “Eier du for mange ting, vil du ende opp med at tingene eier deg.” Koko! Ting puster ikke, tenker ikke, føler ikke! Det er derfor ting kalles nettop det de gjør: Ting. End of discussion. Men selv om ting ikke har noe liv i seg selv, gir de millioner av mennesker et lykkeligere liv. Hvis du leter etter meningen med livet, finner du den hos oss. Velkommen til ting!
Logoen skulle bort, og resultaten fra den en siden ser du øverst. Nå er jeg derimot interessert i tips til hva jeg skal lage på den andre siden.
Helsing frå Mosterhamn, kor me ventar på betre tider. Eventuelt på at han Steve Kuhling skal leggja seg.
“Joesan” er stadeg på veg mot nye mål. Eit mål er hjå oss berre utgangspunktet for neste mål, eller destinasjon. Alt ettersom korleis du ser på sakar og ting.