Det er først når du mister noe du finner ut hvor verdifult det egentlig var. I dette tilfellet dreier det seg om en ufriviloig omstart, reboot om du vil, som førte til at min arbeidsbenk i PhotoShop gikk tilbake til steinalderen.
Jeg er en flittig bruker av grids. De forteller meg hvor hovedmotivet er plasert i forhold til tredelingsregelen, “the rule of thirds”. Tredelingsregelen er en forenkling av det gyldne snitt som du kan lese mer om i innlegget; Det gyldne snitt
Alt du trenger å gjøre er å be PhotoShop om å dele bildeflaten din inn i ni like store deler. Ved å legge godviljen til finner du ut at det må bli en tredjedel av bildeflaten i horisontal og vertikal retning.
Gå til Edit->Preferences->Guides, Grids & Slices…
Her må du endre Gridline every til 33,33 percent.
For enkelt å kunne slå grid av og på kan du nå bruke hurtigtasten Ctrl+’
Jeg har ved flere anledninger savnet å kunne redigere bilder hvor som helst, når som helst. At de fleste maskiner i denne verden er ustyrt med Paint er deprimerende nok i seg selv.
Videoredigeringsprogrammet Premiere har allerede fått sin egen flashbaserte nettversjon, og nå får Photoshop samme behandling. Adobe annonserte i sommer at de vil lage en flashbasert gratis netversjon av Photoshop. Ingen lanseringsdato er kjent i skrivende stund. I mellomtiden kan vi rett og slett dra på Picnik!
Picnik lar deg gjøre det meste du kan forvente av enkelt bilderedigeringsprogram, pluss litt til. At dette egentlig er en nettside er lett å glemme når du redigerer bildene dine. Det sier seg selv at det er et stykke igjen før de kan måle seg med Photoshop og tilsvarende, men at de er kommet langt er det liten tvil om.
Da er det bare å slippe løs prosjekt PictureThis, Magnus!
Et resultat av litt eksprimentering i Photoshop. Montasjen består opprinelig av to bilder. Bakgrunnen og bladet nederst til venstre.
Trykk på bildet for å se hele stripa.
Røykt Bekkerøye for to- og firbeinte:
Det beste med varmrøykt Bekkerøye, og forøvrig alle typer fisk, er at du først må fiske den. Her er en liten smakebit av min fangst:
Oppskrift:
- Bekkerøye
- Salt
- Røykespon
- Lokale urter
- Røykeovn
- Rødsprit
Bekkerøye kan fanges på mangen måter, men ingenting slår stangfiske. Bruk den minste stanga som er å oppdrive for best mulig å kunne kjenne kreftene til den lille krabaten. Bekkerøyen biter på mye, men har gjerne en forkjærlighet for snurr. Skulle det gå tregt for seg kan det hjelpe på med litt agn. For å si det litt pent; de legger ikke to finner i veien for å smake på en artsfrend.
For best mulig resultat bør du bløgge fisken med en gang den er fanget. Hvem vil vel ha besøk av Rigor mortis?
Fisken rundsløyes. Vær ekstra nøye med å fjerne blodranden. Gni fisken godt inn med salt, gjerne av den grove typen. For en Bekkerøye er det tilstrekkelig med omtrent to timers salting. Fisken er først klar til røyking når du har skylt av det overflødige saltet. Den er klar til å spises når kjøttet slipper fra bein og skinn.
Vi får aldrig nok lys. Problemet er bare at skygge og refleksjon stiger proposjonalt med lysmengden. Vi ønsker oss ikke bare lys, men bløt lys. Bløt lys som fra en deilig grå himmel.
Vi har to valg. Anskaffe en sky, eller lage vår egen diffuser. Sistnevnte er nok det enkleste og mest praktiske, om du ikke har kontakt med Märtha Louise vel og merke.
Flere materialer fungerer utmerket som diffuser. Papir, tøy, plast … stort sett alt som har en nøytral farge og er noelunde transparent. Pappramme med bakepapir som diffuser fungerer utmerket.
Da jeg besøkte Rogalands Avis’ nettutgave, for første gang i år, kom jeg over en artikkel som omhandlet livbøyer. Øverst i artikkelen var det et foto som bar mitt navn. Jeg tok straks kontakt med nettansvarlig som kunne fortelle meg at de ikke hadde lov til å bruke foto uten å ha fotografens samtykke. Snodig. Hvordan kunne de da bruke dette bildet, var min kommentar. Det kunne han ikke svare på, og sa seg villig til å fjerne det.
Da artikkelen var datert 9 dager tilbake i tid ba jeg om å få en godtgjørelse. Jeg fikk da til svar at de ikke pleide å betale ut godtgjørelser, men at de gjerne kunne sende meg to flakslodd.
Senere på dagen oppdaget jeg at fotoet ikke var fjernet, men at det imidlertid ikke var kreditert med mitt navn. Tok igjen kontakt med nettansvarlig, per e-post, for en oppklaring. Skulle de bruke fotoet, skulle det også krediteres med mitt navn. Etter en stund var også fotoet fjernet.
Fotoet, som forøvrig ble sendt inn for en del år tilbake i forbindelse med en fotokonkurranse, var kraftig beskåret. Antar at det var grunnen til at tok seg den frihet og publisere det uten mitt samtykke.
Først prøver Rogalands Avis å bruke et foto de ikke har rettighetene til. I neste omgang fjerner de navnet på fotografen, som om det skulle føre til at de rettmessig kunne publisere det det. Skjerp dere!
Nedenfor kan du selv klikke deg inn se hendelsesforløpet og originalfotoet.
Serverer dere her noen stemningsbilder fra Gladmatteltet i parken.
Ta gjerne kontakt dersom du ønsker å bruke noe av bildene.
Bildene er beskyttet av åndsverksloven.
Dybdeskarphet burde nok beskrives som skarphetsdybde, men her lar jeg tradisjonen slippe frem til fordel for ordboka. Dybdeskarphet har mange navn, men opptrer som oftest under forkortelsen DOF som forøvrig står for depth of field.
Kort brennvide og høyt blendertall gir stor dybdeskarphet. Lang brennvidde og lavt blendertall gir liten dybdeskarphet. Jeg vil komme tilbake med en fulgod forklaring på dybdeskarphet. I mellomtiden kan du ta i bruk dybdeskarphetskalkulatoren som du finner her.