Det tilbys solblendere for objekter fra følgende produsenter:

• Nikon
• Canon
• Sigma
• Tamron
• Olympus
• Pentax
• Tokina

Jeg vet enda ikke med sikkerhet om Marija mente det, men nå har hun uansett pakket ut en hylle som hun kan ha på veggen. Jeg kunne jo gått på Søstrene Grene og kjøpt en hvitmalt hylle ferdig til å settes sammen, men hvor kjekt er vel det?

En sykkeltur til Trelasten krever riktignok litt mer energi, men energien hadde jeg nok brukt på andre ting uansett. 2,5 meter med plank på styret er jo også litt utfordrende å sykle med.

For å lage en hylle som dette, trenger du materiale av valgfritt slag (glatt kan være en fordel), litt sandpapir, treplugger og lim. Verktøy som sag og sandpapir kommer jo utenom da. Først sager du til en passelig hyllelengde, så sager du ut to støtter som skal plugges fast under den ferdige hyllen. Her kan du la fantasien utfolde seg fritt. En personlig hylle er mye kjekkere enn en masseprodusert IKEA-ting. Etter å ha pusset alle skarpe kanter og ujevnheter, samt fjernet merker etter sykkelstyrer eller blyantstreker med sandpapir lager du hull til trepluggene, og setter herligheten sammen med en ørliten dråpe lim. Det er jo ikke noe poeng i at limen skal tyte ut over alt.

Vil du være ekstra kreativ, kan et brennsett og noen mønster være en fin ting å dekorere kanter og overflater med. Her har jeg svidd inn en “bord” langs underkanten av hyllen, siden den skal henge litt oppe på veggen. Der er den passe skjult slik at den ikke skriker mot deg, og den kommer til sin rett ved at publikumet ikke helt klarer å sette fingeren på hvorfor de legger merke til hyllen uten å tenke seg litt om. Karoline, som forøvrig har laget en egen hylle samtidig med meg, var godt behjelpelig med å velge ut tre mønster som passet sammen til en bord.

Så får vi bare håpe at kreasjonen faller i smak, og ønske alle en riktig god hjul.

Flere og flere lapper har tatt form. Kvadratiske lapper, 28 masker for de som måtte lure. Det ikke altfor fine “sommerværet” har gitt meg god tid til strikking, men for en tidkrevende prosess. Føler jeg har strikket hele sommeren jo! Alle de nåværende lappene, ensfarga stripete, i alle mulige farger har hver sin historie. Noen ganske så unike. Eksempelhvis den hvite lappen. Den er noe ujevn i form, og ikke alle maskene er like beine. Grunnen er at den ble strikket da vi krysset slettå i ganske mye vind, digre bølger og vannsprut. Og da skal jeg love at det er vanskelig å strikke. Garnnøste var nære på å falle i sjøen da båten krenget kraftig i en råse. Slettå er for øvrig en åpen strekning ca mellom haugesund og stord. Så den skakke, hvite lappen, full av saltvann, har en historie for seg selv.

Selv om mange lapper er unnagjort, er det fortsatt mange igjen. Ved å legge goviljen til kan det sies å være halvferdig, i og med at det skal ha en viss størrelse. Ikke nok med at lappene skal strikkes, men trådene skal og festes, og lappene skal sys sammen. Jeg tør ikke si for høyt at det var sommerens mål å få det ferdig, men jeg har lovet personen bak hengekøyene et ferdig lappeteppe før kulden setter inn.

1. 

   Remsene på 15 cm brettes i tre, hvorav den ene delen brettes i to og legges øverst.

1. 

   Sy hempene inn slik bildet viser.

Nå har du remser i lange baner. Vent litt med å lage alle sammen — til du ser hvor mange du trenger. Det som er helt sikkert, er at det ikke er smart å ha for få, men det er ganske stress å ha for mange også. Mellom 7 og 14 hemper i hver ende er fine tall, 14 kanskje litt i overkant. Nå snakker jeg om en hengekøye på mellom èn og en halv meter. Det er kanskje enklere å tenke seg ett mellomrom på 5-10 cm mellom dem.

Når du har fundert fram at 22 hemper kanskje er ett fint tall, multipliserer du det med noe mellom 15 og 20 cm, siden det er lengden hempene skal være. Da får du helt automagisk tydelig for deg hvor mye remselengder du trenger. Kapp etter eget ønske. 15 - 20 cm — Et tall som gir rom for forviklinger, eller aller helst unngåelser av slike. Rund av slik at det passer med remselengdene. 3 remser er for eksempel ett bra utgangspunkt. Hvis det ikke kan la seg gjøre å få til å passe, tar du flere eller færre, slik at du får omtrentlig passelig lengde. Med i betraktningen kan man ta at 5 cm i hver ende (10 cm til sammen) går til å feste, resten er rein luksus. Hvis du vil ha 10 cm lange hemper, får du altså et svare strev med å tre opphengstauene på plass der hvor de hører hjemme. Så da vet du det også.

Montere de enkelte bestanddelene

Nå skal du på bordet/gulvet/biltaket/fanget forran deg ha følgende:

• Stort firkantet emne hvis oppgave er å støtte dine forskjellige kroppsdeler på en, forhåpentligvis, behagelig måte mens du benytter innrettningern du holder på å lage
• Brettede hemper lokalisert på en hensiksmessig måte slik at de er lette å plukke fram — på lik linje med knappenålene i skålen sin. Ikke at jeg dermed innrømmer å bruke dem i denne sammenhengen. Da måtte de ha vært myke. Særdeles myke.

Disse delene skal nå forenes til ett jomfruelig stykke. Å forklare en bretting som ser fin ut, og ikke minst er sterk tror jeg kanskje at jeg skal stå over, men det er jo kjedelig. Hvis det finnes en vanskeligere måte å gjøre noe på, så velger man den. Unntakene som bekrefter regelen er mange. Men det er en helt annen sak.

Hempene skal ligge i midten av to bretter; enkelt og greit får å få dem til å sitte skikkelig fast og at det da ser fint ut uten at noe henger seg fast. Begynn med å legge den ytterste delen av hengekøyefirkanten dobbel. Fell inn to av de ytterste centimetrene, nesten som du skulle laget en Z med ekstremt lang / og kort -. Så bretter du /-en (med -) over og legger hempene midt inni. De må støte i bunnen av “lommen” sin. Tok du poenget? Ikke? Se på bildet da …

Juster bretten etter hvert slik at hele herligheten tar 5 cm på utsiden.

Nå er jeg svolten igjen. Som du kanskje husker fra tidligere, er det veldig viktig å spise mens du lager hengekøye. Derfor må du følge min mage. Gjør du ikke det, vil hengekøyen din dette ned over en skart stein slik at du får vondt bak når du minst aner det. Det er forresten ikke bare jeg som trenger føde, det gjør kameraet også. Verden er kravstor til tider.

"Pausefisker"

Plasser hempene med passelig mellomrom — poenget er at det blir sånn sirkus likt, og helst symetrisk både den ene og den andre veien.

Og til deg som er grådig og vil ha alt på en gang, så må du vente noen dager til.

Etter mye om og men har jeg endelig lært meg å spleise flettet tau. Det har satt sine spor — som at jeg, om mulig, har blitt enda mer følelsesløs. I det minste i området fra fingertuppene til håndleddet. Spor har det vertfall satt, opptil flere vannblemmer. Men det er en annen sak, for dere er jo mye smartere og tar på dere hanser. Ikke sant?

En øyespleis er nyttig når du ikke vil ha en stor, klumpete knute men alikevel trenger et permanent øye. Denne typen spleis klarer du ikke uten verktøy; noen spesielle nåler. Tvunnet tau er ikke sånn, og kan fint spleises med bare fingrene.

Gangen i det hele deles best opp i 6 illustrerte punkter:

1. Sett en løs teip på enden av tauet.

   

   Den skal være så løs av kjernen kan løpe fritt. Du må altså fjerne en eventuel smeltet ende.

2. Mål opp en nållengde fra enden av tauen og merk dette, for eksempel A. Jeg vil bruke bokstavrefferanser til merkene på tauen.

   

   Fra A måler du opp øyestørrelsen og setter av et merke B

   

3. Nå når du har merket av A og B på tauen din, knytter du en knute på tauen omtrent to meter fra B, slik at du skal slippe å få så mange vannblemmer. Knuten stopper strømpen fra å skli lengre inn.

   Finn fram den minste spleisenåla, og stikk den inn mellom flettebuntene i strømpen i merke B — prøv å ikke stappe den midt i en fiberbunt, det skaper bare vanskeligheter. Grav litt frem og tilbake og prøv å få ut kjernen. Det krever litt konsentrasjon, medlidenhet og trening, men det er ikke vanskelig. Pass på at du ikke ødelegger kjernen — den må fremdeles være hel og flettet når den kommer ut. Sett teip på den med en gang, samme måte som for i punkt 1.

   Nå kan du foreløpig legge vekk den lille nåla. Finn fram igjen den nåla du brukte først, og merk av et punkt C to nållengder fra enden av kjernen. Det neste du gjør, er å merke av D 3/4 nål lenger inn.

4. Nå tar du forsiktig av teipen på strømpen — er den løs nok, kan du bare dra den av. Bruk den minste nåla du får strømpen inn i, og tre den inni kjernen fra C til D.

   

   Pass på strømpen ikke stikker ut på noen måte, og sett gjerne en nål gjennom begge deler nær C for å holde alt på plass (se neste bilde).

   Bildet viser øverst de to merkene, nederst går det frem hvordan strømpen skal tres, og innfelt er strømpen plassert i nålen.

5. Nå fjerner du teipen fra kjernen, og setter den i nålen. Stikk den inn rett ved C og tre den oppover mot knuten.

   

   Stikk den ut et stykke forbi B, og la den henge der som en hale. Hvis du satte i en liten nål for litt siden, så er det på tide å ta den ut. Hvis du bruker hule nåler slik jeg har, er det smart å la den hule delen peke mot kjernen når du stikker nålen inn, men pass på å snu den 180 grader før du tar den ut, ellers er det veldig vanskelig å komme forbi kjernen som allerede ligger i strømpen over B:

   

   Du kan godt trekke den lenger opp — da blir spleisen sterkere, dog ikke så mye mer enn det doble.

   

   Stram forsiktig inn resten av kjernen slik at du har en fin løkke — dog ser den litt sær ut.

6. Nå er øyet ferdig, du må bare lage det lite nok. Du har en Y på tauen din nå, hvor den ene armen er fast, og den andre går inn i den første. Poenget nå, er at du skal trekke strømpen utenpå kjernen som stikker ut.

   

   Det er nå du for alvor trenger hanskene, for nå skal du stryke strømpen nedover fra knuten og mot øyet. Hvis du har gjort alt riktig, skal det ikke være så vanskelig, det dar bare litt tid — så vær tålmodig. Stryk, rull og trekk. Tre ting å huske på, altså.

   Helt til slutt kapper du kjernen som stikker ut så tett du klarer. Den vil forsvinne litt inn når du belaster tauen første gang — noe som også er grunnen til at du må tre den et stykke forbi B. Det er også god praksis å stramme den slik at øyet kjennes ut sånn som den opprinnelige tauen, ikke for stram eller for slakk med tanke på forholdet mellom lengdene av kjerne og strømpe.

Hvis du er nøye med å måle nøyaktig, tålmodig og ikke stiller for store krav til deg selv første gangen, så går dette bra. Å spleise på denne måten krever trening, så øv deg et par ganger får du går løs på fall og skjøter. Selv måtte jeg prøve 5 ganger før det gikk, samt rådføre meg med to som allerede kunne det. Ikke start med den tynneste tauen heller, øv deg på noe med litt tykkelse: > 8-10 mm er greit å starte med.

Lykke til!

Siden mor hadde formant at sakkosekkene skulle hives, noe jeg utrolignok ikke helt skal påstå at jeg satte meg til motverge på som du skal få vide om litt, og jeg hadde behov for puter, men manglet fyll meldte ideen seg om å bruke kulene fra sakkosekkene.

Puter er enkle å sy, det tar sirka 5 sekunder med en trimmet symaskin. Jeg må bruke litt lengre tid, siden jeg ikke får lov til å trimme symaskinen til mor, men det overlever jeg. Det er litt morsomt å gasse med den hånda jeg vanligvis styrer “giren” med, i og med at jeg da trykker ekstra hardt, eventuelt slipper alt ettersom, gassen når jeg må sy feil vei. Det er jo selvfølgelig den andre hånda som da befinner seg på “giren”. Like morsomt hver gang. Har jeg forresten nevnt at jeg vil trimme symaskinen før? Godt jeg sa det nå, da.

Putestørrelsene avhenger av smak og behag for ikke å nevne størrelsen på rommet de skal brukes i. Ta i det minste hensyn til dørkarmen.

Jeg har regnet litt på det hele, og mener jeg kan står ganske stødig bak det faktum at jeg fyllte på 150 liter med kuler. En stykk Karoline, sakkosekk, kniv, 10 liters vannkanne og meg på terassen reulterte i ikke mindre enn 4 puter litt over halvfulle med kuler. De skal jo være litt formbare også. De resterende putene måtte jeg ta alene, men så meldte den råe kveldsluften seg og jeg måtte ta kvelden. Nå er det imidlertid en ny dag, så da må jeg vel fullbyrde mitt arbeid. Kanskje skal jeg nevne, at to av putene fikk dekor. Fillette, små geometriske figurer ble sydd på med de menst avanserte stingtypene maskinen hadde å tilby. Jeg angrer litt på at jeg ikke brukte singeren, som kan sy skikkelige mønsker. Men akk, gjort er gjort. Det kommer alltid en ny dag.

Jeg pleier vanligvis ikke å like at ting blir kastet, da min generelle oppfatning er at alt kan brukes til noe en gang, og sikkert kommer til å få en funksjon senere. Noen ganger inser jeg imidlertid av klissete sakkosekker ikke er så mye å ta vare på. Gummibelegget utpå dem var gammelt og begynnt å gå i oppløsning. På tide å besøke båssbilen, med andre ord. Ved å lage puter av kulene vek jeg ikke helt fra livvsynet mit, samtidig som at jeg sparte bosstønnene for mye fyll.

Nå har du sikkert skaffet deg de nødvendige remediene som ble beskrevet i forrige del av denne serien om hvordan du kan lage din egen hengekøye.

Mengden stoff beskrevet remedielisten avhenger av hvor lang hengekøye du vil ha. Dette bestemmes veldig av smak og behag, men en plass mellom 2 og 2,5 meter er smart. Blir den lengre, har du veldige problemer med å finne plasser den kan henge, samt at en så lang hengekøye er bortimot umulig å stramme opp slik en av og til ønsker. Stoffet bør, forruten å være sterkt, også være mykt. Akkurat hvor mykt kan du velge selv, men det skal være behagelig å ligge i.

Når du nå altså har bestemt deg for hvor lang hengekøye du har plass til, legger di til 15 cm i hver ende å sy på. Nå er det tid for å sy inn lengdesidene. Dette steget er kanskje ikke nødvendig hvis stoffet er vevd med tanke på ikke å flise seg opp. Det kan imidlertid være litt greit, og til hjelp, for å holde kantene som “rekkverk”. Er de doble strekker de seg ikke like mye som resten, og vil bidra til en naturlig “grop” i midten.

En symaskin er et redskap som må behandles med aktsomhet. Det er denne vidunderlige maskinen som sparer deg for vonde fingre — noe du forøvrig kommer til å få nok av senere i produksjonen. Du trenger kraftig tråd når du skal sy hengekøye. Denne må du nok mest sansynlig spole opp på en egen spole for undertråd, siden symaskinen sikkert ikke har smakt slik tråd før. Man tager: en stykk tom spole og starter med å legge noen runder tråd rundt slik at den holder seg noenlunde på plass av seg selv. Så plasseres spolen på symaskinens spoleanordning — hvor nå enn den er. Det må du finne ut selv. Den er garantert ikke på samme plassen som sist. Så trør du kraftig på pedalen til spolen er full. Dette tror jeg du kan, hvis ikke: spør meg.

Brett først inn ca 1 cm, og så en til. Siden jeg er sulten nå, så må du også spise. Helten duger jo ikke uten mat, heter det. Det er forøvrig ingen som forviser deg fra brettingen selv om du spiser. Vannet på druene er perfekt til å fukte bretten med slik at den holder seg uten nåler. Etter at du har spist, så er det bare til å sy i vei! Dette er lange gode strekk til å varme opp symaskinen. Pass på at ingenting henger seg fast noenplass. Utsatte steder er under stolen, bordhjørnet og andre utenkelige steder. Følgene av å ikke passe på dette, er at du raskt vil oppleve hvor hardt symaskinen kan skyte. Når en nål brekker som følge av for tykkt og tett stoff, bøyer den seg og brekker fint av i forhold til når den blir dratt bort fra hullet sitt. Da er den ikke svekket rent materielt, og er altså pinnstiv, rett og ganske farlig for uskyldige øyner. Vernebriller er obligatorisk hvis du finner på å trimme symaskinen. Selv har jeg ikke fått lov til å utføre denne praktiske ombygging av min mors symaskin. Synd, men sant. Det er ingenting i veien for å ende opp med fire små nåler i stedenfor den ene du startet med. Hver for seg er bitene rimelig ubrukelige også. Merkelig.

Etter at begge langsidene har fått gjennomgå (du trenger forresten ikke å feste trådene her hvis du syr i ett strekk) er du enda ett skritt videre på veien til egen hengekøye. Siden du har råkjørt symaskinen ganske godt nå, skal den få hvile til neste gang jeg finner det for godt å fortelle hva du skal gjøre med de 15 centimetrene i hver ende. Husk også på at resten av stoffet også skal brukes. Du trenger 3-4 remser på 15 cm. Vent i spenning.

Jeg skal ikke menge meg med gourmetkokkene som ser ut til å florere her for tiden (ikke dermed sagt at jeg ikke kan lage mat), men jeg tror ikke hengekøyer er den beste føde. Allikevel skal jeg per nu presentere for dere, innholdet i en hengekøye. Man tager:

• 310 cm passende stoff
• Seilmaker-/kallesjetråd (tykk sytråd)
• 20 m 4 mm tau, gjerne av varierende farger
• Takletråd, gjerne vokset
• To kordelsringer av 12 mm treslått tau, eller tilsvarende

Passende stoff avhenger sterkt av personlige ønsker og behov. Generelt sett er det å foretrekke å ha et mykt, tykt og sterkt stoff - gjerne unormalt bredt. Bredden avgjør, sammen med opphengsfasiliteter, SWL. Kordelsringer kan, hvis det er hensiktsmessig, byttes ut med hva nå enn fantasien din kan komme opp med. Kravet er at styrken må svare til resten av kreasjonen.

I tillegg til hva som nevnes over, er det jo klart et det er behov for enkelte hjelpemidler. For de som febrilsk har prøvd, kan jeg betrygge dere med at det var en rett avgjørelse å gi opp o stikke tråden gjennom 4 lag stoff uten nål. Jeg kan nevne tålmodighet, et lite utvalg av nåler, saks, kniv og - for de som ikke vil bruke 3 år på verket sitt- en symaskin. Angående å bruke mange år, du får ikke betalt for hvor lang tid du bruker. Jeg har ved flere anledninger søkt min mor om å få trimme symaskinen. Hun forstår like lite, og trenger like mye forklaring hver gang. Det er et faktum, opplest og vedtatt; symaskinen er for treg.

Ettersom verket skrider frem vil nye oppdateringer komme. Siden der er søndag i dag, skal jeg la eventuelle lesere få mandagen til å skaffe nødvendige rekvisiter før jeg går videre med befalingene mine. Sitt pent!

Skal du for eksempel plassere et glass må du for all del sørge for å treffe den horisontale delen av bordet. Ikke noe stort problem, sier du når du sitter så og si alene hjemme i din egen stue. Skal du imidlertid invitere til sosialt samvær kan det være noe trangt om plassen, i tillegg til at konsentrasjonsevnen har en tendens til å skrante noe i slike situasjoner, eller hva?? Her må det til en aldri så liten modifikasjon. Bordets spesifikasjoner før modifisering: -Lengde: 118 cm -Bredde: 55 cm -Areal: Ubetydelig og håpløst

Materialer og utstyr: -Kryssfinerplate i furu 7 mm på 118x58 cm -Sag av typen PrizeCut 300 14” / 360 mm (Mini proff) -Listverk -Slipepapir 230x280 mm P120 -Spiker -Filtknotter -Letherman

Da var det tid for selve modifiseringen. Kryssfinerplaten slipes ned slik at den får en jevn og fin overflate og litt rundere kanter. Jeg har regnet 3 cm ekstra i bredden for å få plass til listene som skal holde bordplaten på plass. Av disse 3 cm går ca 0,02 cm med til filtknotter. Fire lister på 1,4x1,4x20 cm sages opp. Her må vi improvisere litt.

Hvem sa at jeg hører til i den gastronomiske verden?

Når flisene er pusset ned etter alle kunstens regler, som vi alle husker så godt fra grunnskolen, er det på tide å feste dem. Listene spikres opp på langsiden omtrent 10 cm fra hvert hjørne.

Som tidligere nevnt har jeg satt av 0,02 cm til filt knotter. Dette er det to hovedgrunner til. For det første skal de beskytte bordet mot slitasje fra festene. Sist men ikke minst vil de fungere som kiler slik at den nye bordolata vil sitte “tight”.

Mitt nestse trekk må bli generalprøven.

Bordet glir lett og elegant på plass, som hånd i hanske, eller var det som bordplate over bordplate.. nei det må være som fot i hose.

Byggherren retter seg opp i ryggen, nå skal det passe bra med litt mat. Bingo!

Et par bilder av det ferdige produktet:

Voila! Et nytt bord til den nette sum av 93 kroner og 12 øre + utstyr. En takk rettes til Montér for en hyggelig handel.