<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
	xmlns:slash="http://purl.org/rss/1.0/modules/slash/"
	>

<channel>
	<title>bagateller.com &#187; Ukategorisert</title>
	<atom:link href="http://bagateller.com/kategorier/ikke-kattegorisert/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>http://bagateller.com</link>
	<description>bagateller for deg - livet for meg</description>
	<lastBuildDate>Wed, 18 Jan 2012 14:59:37 +0000</lastBuildDate>
	<language>en</language>
	<sy:updatePeriod>hourly</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>1</sy:updateFrequency>
	<generator>http://wordpress.org/?v=3.3-beta2-19067</generator>
		<item>
		<title>Kanel- og anismarinerte valnøtter</title>
		<link>http://bagateller.com/2010/03/31/marinerte-valnotter/</link>
		<comments>http://bagateller.com/2010/03/31/marinerte-valnotter/#comments</comments>
		<pubDate>Wed, 31 Mar 2010 20:52:38 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Joakim</dc:creator>
				<category><![CDATA[Gastronomi]]></category>
		<category><![CDATA[Ukategorisert]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://bagateller.com/?p=1703</guid>
		<description><![CDATA[Kanel- og anismarinerte valnøtter brukes i all hovedsak som garnityr til ost.]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<h2>Kanel- og anismarinerte valnøtter</h2>

<ul>
<li>100 gram <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Vann">vann</a></li>
<li>140 gram <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Rørsukker">sukker</a></li>
<li>1 stk <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Stjerneanis">stjerneanis</a></li>
<li>2&#160;cm <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Ceylonkanel">kanelstang</a></li>
<li>2 ss <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Honning">honning</a></li>
<li>100 gram <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Valnøtter">valnøtter</a></li>
</ul>

<p><li>Kok opp vann og sukker sammen med stjerneanis og kanel.</li> <li>Rør inn honningen.</li> <li>Legg valnøttene i et sterilt glass á 30 cl og tilsett sukkerlaken.</li> <li>Ha lokk på glasset og avkjøl i romtemperatur.</li></p>

<p>Kanel- og anismarinerte valnøtter brukes i all hovedsak som garnityr til ost.</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://bagateller.com/2010/03/31/marinerte-valnotter/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Sommertid</title>
		<link>http://bagateller.com/2009/03/28/sommertid-2/</link>
		<comments>http://bagateller.com/2009/03/28/sommertid-2/#comments</comments>
		<pubDate>Sat, 28 Mar 2009 17:03:58 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Joakim</dc:creator>
				<category><![CDATA[Ukategorisert]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://bagateller.com/?p=1105</guid>
		<description><![CDATA[Natt til søndag skjer det igjen; klokken skal stilles fra <a href="http://bagateller.com/2007/10/27/vintertid/">vintertid</a> til sommertid. Da støter vi på samme problem som i fjor. Skal den stilles frem eller tilbake?

<!--more-->]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Natt til søndag skjer det igjen; klokken skal stilles fra <a href="http://bagateller.com/2007/10/27/vintertid/">vintertid</a> til sommertid. Da støter vi på samme problem som i fjor. Skal den stilles frem eller tilbake?</p>

<p><span id="more-1105"></span>
For Norge og de fleste land i Europa er det sommertid fra siste søndag i mars kl 1 UTC/GMT til siste søndag i oktober kl 1 UTC/GMT. Det vil si at klokken i Norge stilles fram fra klokken 2 til 3 om våren, og tilbake fra 3 til 2 om høsten. Er du en følsom jurist som trenger litt mer håndfast informasjon, kan kanskje <a href="http://lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/ltavd1/filer/sf-20011026-1223.html&amp;emne=sommertid*&amp;">forskriften for sommertid</a> være god å klamre seg til.</p>

<p>For oss andre kan det kanskje holde med en enkle huskeregler:
<em>Spring forward. Fall back.</em> Klokken skal altid stilles <em>mot</em> sommeren.</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://bagateller.com/2009/03/28/sommertid-2/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Språkvettregler</title>
		<link>http://bagateller.com/2007/05/13/sprakvettregler/</link>
		<comments>http://bagateller.com/2007/05/13/sprakvettregler/#comments</comments>
		<pubDate>Sun, 13 May 2007 15:53:27 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Karoline</dc:creator>
				<category><![CDATA[Ukategorisert]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://bagateller.com/2007/05/13/sprakvettregler/</guid>
		<description><![CDATA[Det er så og si ubegrenset antall regler vi kan følge. Alt fra hvordan man oppfører seg på sjøen til hva man må gjøre for å tilfredsstille Gud. Normer til de norske lover. For litt siden opdaget jeg enda flere, språkvettregler. Disse var igrunn ganske geniale, enten du skal skrive et brev hjem til mor [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Det er så og si ubegrenset antall regler vi kan følge. Alt fra hvordan man oppfører seg på sjøen til hva man må gjøre for å tilfredsstille Gud. Normer til de norske lover. 
For litt siden opdaget jeg enda flere, språkvettregler. Disse var igrunn ganske geniale, enten du skal skrive et brev hjem til mor eller eksamen. Nå vet jeg ikke om dette er gammelt nytt, men tenkte uansett de kunne meddeles andre:</p>

<h2>Språkvettreglene</h2>

<ol>
<li>Det er ingen skam å sette punktum. En lesevennlig periode har sjelden mer enn 22-25 ord.</li>
<li>Har du flere ting på hjertet, så si én ting om gangen. Prøv ikke å si to ting samtidig. Server momentene porsjonsvis, og avslutt gjerne setningen før du begynner på en ny.</li>
<li>Vær høflig mot leseren. Tenk på leseren når du skriver, og velg ord som du vet han forstår. Må du bruke et vanskelig ord, skal du huske på at det ikke er forbudt å forklare det.</li>
<li>Bli ikke smittet av substantivsjuken. Skriv ikke: Kari foretar innhøsting av epler &#8212; når du like gjerne kan skrive: Kari høster (inn) epler.</li>
<li>Vær gjerne høyrevridd når du skriver. Sørg for at (hoved)verbet kommer langt ut til venstre i setningen, og spre resten av setningsinnholdet ut til høyre.</li>
<li>Du skal ikke pynte deg med ord. Motstå fristelsen til å bruke fremmedord, moteord eller vitenskapelig klingende «påfugl-ord».</li>
<li>Vær ikke redd for den konkrete uttrykksmåten
Mener du spade, så skriv spade &#8212; ikke arbeidsredskap.</li>
<li>Sløs ikke med ord og bokstaver. En kort uttrykksmåte er i regelen bedre enn en lang. Skriv ikke: Idrettslaget er en trivselsfremmende faktor i relasjon til lokalmiljøet &#8212; når du like gjerne kan skrive: Idrettslaget skaper trivsel i bygda.</li>
<li>Vær ikke redd for det personlige tonefallet. Personord som du, De, dere, jeg, vi er tillatt i skrift også.</li>
<li>Bruk ørekontrollen. Venn deg til å lese høyt for deg selv det du har skrevet. Det kan hjelpe deg til å sile bort de mest papirknitrende uttrykkene.</li>
</ol>

<p><em>Vis språkvett!</em></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://bagateller.com/2007/05/13/sprakvettregler/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Teikningane var ikkje problemet</title>
		<link>http://bagateller.com/2006/11/06/teikningane-var-ikkje-problemet/</link>
		<comments>http://bagateller.com/2006/11/06/teikningane-var-ikkje-problemet/#comments</comments>
		<pubDate>Mon, 06 Nov 2006 19:42:08 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Inge André</dc:creator>
				<category><![CDATA[Ukategorisert]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://bagateller.com/2006/11/06/teikningane-var-ikkje-problemet/</guid>
		<description><![CDATA[Når nokre teikningar er i stand til å laga så omfattande demonstrasjonar som det me har vore vitne til her, er det grunn til å verta uroleg for verda me lev i. Når den muslimske delen av verda gjer opprør mot den såkalla kristne delen av verda er det fare for drap og i verste [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Når nokre teikningar er i stand til å laga så omfattande demonstrasjonar som det me har vore vitne til her, er det grunn til å verta uroleg for verda me lev i. Når den muslimske delen av verda gjer opprør mot den såkalla kristne delen av verda er det fare for drap og i verste fall krig. Slik eg ser saka, er spurde Jyllands-Posten førti karikaturteiknarar om å teikna ”Profeten” Muhammed. Berre tolv av dei sendte teikningar tilbake. Når disse teikningane kom på trykk i avisa braut helvete laus. Flagg vart trampa på og eller brent. Ambassadar vart angripne og i Tyrkia drap sinte muslimar ein prest.
<span id="more-95"></span>
Når eg ser på saka, er det ein ting som slår meg. Ikkje alle muslimar vart fornerma. Sjølvsagt var det nokre sjiamuslimar som var opprøyrde, men hovudsakleg sunnimuslimar. Kvifor? Fordi at deira religion seier at ein ikkje skal avbilda ”Profeten”.  Eg synst at det er heilt hol i hovudet å drepa folk fordi dei gjer noko som bryt ein regel i min religion. Dei kallar det blasfemi, eg kallar det ytringsfridom. Me må hugsa at om dei kristne fanatikarane, eller dei moderate kristne i verda skulle laga så store opptøyar kvar gong ein muslim braut ein av våre eigne reglar, ville det ha haldt på konstant. Og om dei kristne skulle straffa andre kristne for kvar gong dei braut til dømes moselovane eller utførte ei dødssynd, ville kyrkja hatt inkvisisjonar større enn dei som var i mellomalderen.</p>

<p>Problemet, slik eg ser det er at det finst religion i verda. Dei voldelege handlingane og protestane oppsto ikkje fordi ei avis ifrå Daneland trykte teikningar av ein historisk person ifrå den muslimske verda. Det oppsto fordi deira religion seier at denne mannen var spesiell. Han skulle visstnok ha snakka med ein eller anna gud. Og sidan religionen deira og seier at ein ikkje skal avbilda denne mannen, så må det jo vera sånn. Då vil det jo berre vera naturleg å reagera på nokre teikningar med brente ambassadar, drepne prestar og skada soldatar.</p>

<p>Som sagt så ser eg ikkje på teikningane som hovudproblemet i denne saka. Eg ser på religion som det store problemet og då ikkje berre islam, men og judeokristendomen. I mine auge er religion feil, men han kan tolererast så lenge han ikkje plagar andre. Difor synst eg at det eg heilt ok at dei kan meina at teikningane av Muhammed er blasfemi, men dei har inga grunnlag til å setta til side ytringsfridomen på grunn av gamle reglar. Det står tross alt i bibelen at ein ikkje skal avbilda Jehova, likevel kan ein sjå han i taket på det Sixtinske Kapell i Vatikanet.</p>

<p>Men om ein ser på det frå den andre sida, så tyder karikaturane på manglande respekt for den Islamske kulturen og deira tru. Når ein skal laga teikningar om noko som er ein såpass stor plass i liva til så mange personar. Ein kan gjera narr av mykje utan at personar reagerer kraftig, men nokon gonger går ein over linja. Ein kunna seia at teikningane i Jyllands-Posten er eit overtramp mot alle verda sine muslimar. At illustratørane burde ha vore meir varsame overfor kva dei teiknar. Eg vil likevel få påpeika at eg ikkje synst at religion er noko som burde liggja eit menneske sitt hjarta nær, men kan ikkje anna enn å konstatera at det gjer det. Difor vil eg seia at eg kan forstå kvifor disse teikningane opprøyrde så mange menneske. Eg forstår det, men eg sympatiserer ikkje med dei.
Eg ser ikkje nokon grunn til at nokon skal ta seg så nær av nokon karikaturar. Serleg når eg ikkje ser nokon grunn til å tru på ein slik religion som det muslimane gjer. Eg ser på religion og spenning mellom religionar som hovudårsaka til at det i det heiletatt blei nokon sak utav teikningane. Judeokristendomen har i alle tider vore i krig med Islam, og difor ser eg på det som naturleg at det vil vera gnissingar mellom partane. Teikningane var ikkje hovudorsaka til eksplosjonen av sinne, men han var heilt klart den avgjerande faktoren for at det skulle skje akkurat no. Den einaste løysinga eg kan sjå på problemet er å gjera det motsette av det Olav Digre gjorde i Noreg. Me må tvinga folk bort ifrå eit monoteistisk tru. Me må få dei til å innsjå at religion har vore årsaka til dei fleste krigar i verda si historie. Me må få dei til å innsjå at dei ikkje kan skulda alt dei gjer på religion og på blasfemi. Karikaturane eg meint som satire på politisk islam, og dei fortener det. Det at moderate muslimar tek seg nær av dei er for meg uforståeleg. dei kallar det blasfemi og brot på koranen sine lovar. Eg kallar det ytringsfridom.</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://bagateller.com/2006/11/06/teikningane-var-ikkje-problemet/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
	</channel>
</rss>

