Antioksidanter er molekyler som beskytter og senker hastigheten på oksidasjonen av andre kjemiske stoffer. Oksidasjon er en kjemisk reaksjon, der elektroner overføres fra friske molekyler til andre, oksiderende stoffer. Antioksidanter beskytter cellene i kroppen mot frie oksygenradikaler og verner oss på denne måten mot kreft og hjertesykdommer. Har du opplevd at eple du spiser på blir brunt, har du sett oksidasjonsprosessen med egne øyne. Antioksidanter motvirker denne prosessen ved å la seg selv oksideres for å beskytte andre molekyler.
Frie oksygenradikaler
Frie oksygenradikaler er stoffer som kroppen produserer når den forbrenner oksygen. Kroppen klarer seg fint med et visst nivå av disse stoffene, men blir de for mye av dem kan de skade cellene. De kan blant annet gjøre skader på DNA, slik at det dannes mutasjoner som, hvis de blir mange nok, kan føre til kreftceller. Røyking, forurensing, stress og stråling kan øke kroppens produksjon av frie radikaler.
Oksidasjon
Oksidasjon er en naturlig prosess, men kan være svært ødeleggende hvis den får fortsette over lengre tid. Derfor har planter og dyr komplekse systemer sammensatt av ulike typer antioksidanter, som for eksempel glutathione, C-vitamin og E-vitamin, karotenoider som betakaroten, lycopene og lutein, samt enzymer som katalase, superoxide dismutase og ulike typer peroxidase.
En gruppe norske forskere har analysert innholdet av antioksidanter i en mengde matvarer. Resultatene viser at innholdet av antioksidanter i matvarer som gulrot, spinat, sopp, asparges, brokkoli, kål, rødkål, paprika, poteter og tomater økte når de ble kokt, dampkokt eller varmet i mikrobølgeovn. I motsettning sank innholdet av antioksidanter under behandlingen av ris og pasta.
For en stund tilbake ble resultatene av denne studien publisert i den vitenskaplige tidsskriften The American Journal of Clinical Nutrition. Artikkelen kan du finne på nettstedet til professor Rune Blomhoff. En tabell over antioksidantinnholdet i norske matvarer er å finne på UiOs nettsider hvor Rune Blomhoff er professor.
Improvisasjon. Det har vi ikke hørt om. Eller har vi det? Det er delte meninger om den saken — noen mener de merkeligste ting. Som at vi plutselig fant på å besøke den gamle brannbåten “Nøkk”. Tenke seg til å bare buse på slilk rett etter oppdrag: sprute på “KS Norge”. Senere fikk vi besøk av politiet som var på jakt etter personen som hadde kjørt en motor med gummibåt under. Politiet kom forresten på besøk noen dager senere også, og fornærmet Agnethe grundig før de sa at vi måtte kose oss videre. Agnethe har forresten blitt brannfarlig i det siste. En gang speider alltig pyroman og alt det der er vel og bra, men bensin er ikke til innvortes bruk på andre ting enn motorer og bensintanker.
Eg har melk i halsen. Ikkje fordi eg drikk melk akkurat no, men fordi ho sit fast der. Eit resultat av det er at eg hostar. Det er no 13 minutt og 26 sekund sidan er prøvde å hoste for fyrste gongen. Eg likar melk, men ikkje den sorten som sit fast.
Melk er forresten ein merkeleg produkt. Det fyrste ein drikk i denne verda er oftast melk, men naturen har ordna det sånn at denne praksisen stoppes etter nokre månader. Så, kva gjer det Opplyste menneskje då? Jo, me finn eit anna dyr med melk som me kan drikke. Eigentleg, så kan me ikkje drikke ho heller, i utgongspunktet var ho giftig for oss, men takka vere fåre forstøva generasjoner har me blitt vane med melka frå kua. Og me diskuterar om genmodifikasjon er etisk forsvarleg?
Sjølv om eg ikkje har stoppa å hoste, er eg glad for at det ikkje dreiar seg om kjemisk lungebetendelse. Det er ikkje kjekt.
Kva? Nei, det er inga grunn til at eg nemnar det. God natt!
Våren 2006 henviste jeg til en artikkel fra Teknisk ukeblad hvor det fremkommer at NTNU ikke fikk stille mattekrav til sine nye studenter. Det er nå endret.
Fra og med inntaket til første semester 2007 er det nå et faktum at du i 3MX må ha karakteren C, eller høyere, for å komme inn på hvilken som helst ingeniørutdanning på NTNU.
Det gyldne snitt er en enkel komposisjonsregel som i de aller fleste tilfeller skaper et velbalansert bilde. Både arkitekturen og malerkunsten har benyttet seg av denne regelen i lange tider, blant annet kan man finne elementer av det gyldne snitt i Parthenon-tempelet i Hellas og i Kheopspyramiden i Egypt.
Dette delingsforholdet er å finne flere steder i naturen, og da spesielt på menneskekroppen. Forholdet mellom lengden fra skulderen til fingertuppene og lengden fra albuen til fingertuppene, knokene på hånda og lengden på bena i forhold til lengden fra kneet til tærne er noen eksempler.
Det gyldne snitt og the rule of thirds er regler som alle fotografer bør lære seg grundig. Som kjent er regler til for å brytes, men du kan ikke bryte en regel du ikke kjenner til. Det er med andre ord tide for å dykke dykk ned i matematikkens dype hav.
Nå er eksamen overlevd, kjemikompetansen fastslått og sommeren i gang. Lenge leve sol og regn. Eg har ferie … Enn så lenge.
Jeg har bare ett år igjen på Kongsgård, tiden går fort. Ei uke av sommerferien er nå over.
Jeg skal aldri ha mer tysk. Tysk kan gå og henge seg på en knagg helt innerst i skapet bak doen. Eller noe sånn. Jeg skal vertfall ikke ha mer tysk!
I den nuværende stund har jeg som oppgave å forberede meg til muntlig eksamen i kjemi. Efter nitidig lesing, som på grensen til det kjedsommelige ender opp med utdaterte notater, kom jeg i skade for å sende en animasjon til min snart forhenværende fysikklærer hvor fenomenet rundt interferens ble tatt opp. Ved at fortsette min søken efter lykke på Youtube kom jeg fram til at kjemi måtte være tinger å gå efter. Dette er hva jeg stoppet opp ved en liten stund:

Det er ei stund sidan det irriterte meg sist, kanskje fordi eg ikkje tek 3-bussen for mykje, men reklamen som hang i vindauga der var på meg litt feil. I desse tider er det eit veldig fokus på psykisk helse, men kva signalar sendar det ikke når det heng ein plakat på bussen som angiveleg er teikna av ein liten gut — innhaldet er i det minste ein litan gut som spring og spring og spring. Guten har prøvd så godt han kan å skrive:
Jo mere jeg løper, jo mindre blir problemene
Dette var ein reklame frå Nike. Eg likte ikkje bodskapet han kan gi.
På baksida var ein annan reklame, som er tykjer er mykje betre: Ein kjeks er satt på høgkant for å illustrer jordkloden, og ein gut av same storleik spring oppå han. Her er teksten
Jeg løper fordi jeg elsker kjeks
