Så var tiden atter inne for å måtte være offer for muntlig eksamen. Ikke det at muntlig eksamen er så fryktelig skummelt, men noen ganger kan det virke litt feil at et helt år med læring skal vurderes på noen få minutter — for så å stå igjen som en stor og egen karakter. Jeg er i grunnen helt fornøyd med å komme opp i fysikk, men allikevel. Selv om de fleste enten beholder karakteren sin eller går opp, er det noe som skurrer litt med vurderingsformen. Hvor mange muntlige eksamener har en skoleungdom hatt? Jeg teller 2 foreløpig — mens skriftlige eksamener, eller heldagsprøver, går det minst 8 av i året. Det varierer litt akkurat det der. Muntlig eksamen er altså ikke en vurderingsform vi er så veldig bevandret i, men det går som regel greit. Sier statistikken. Så da får vi høre på statistikken, da;)

Nå har jeg konvertert blånyansene i kjemikompendiet mitt til grønnyanser sånn at jeg enklare skal kunne skille ut fysikkompendiet jeg nå lager. Så sånn er det med den saken!

Elektrisitet er noe vi bruker daglig, til alle mulige formål. Vi vet at elektrisitet er elektroner på vandring, men vi vet ikke hva kreftene i elektrisiteten er for noe. De har trolig sammenheng med gravitasjonskreftene, og de oppfører seg omtrent likt. Forskjellen er stort sett av vi regner med ladnigner i stedet for masse. Å regne med elektriske krefter er også litt mer innholdsrikt, siden ladninger forekommer både som positive og negavitve, mens masser bare er positive. Har du noen gang hatt en stol som veier mindre enn 0 kg? Tenkte meg det ja. Forresten så forutsetter jeg at du ikke stiller vekta til å vise alt for lite.

Det var Charles Augustin Coulomb som drev forskning på dette og kom fram til hvordan krefter kan beregnes. Han er blandt annet kjennt for loven om elektriske krefter som sier at produktet av to ladninger delt på kvadratet av avstanden mellom dem ganget med en konstant er lik kraften de påvirker hverandre med. Newtons tredje lov forteller oss at kreftene er like store, og motsatt rettet.

      Qq
F = k ---
       r²

For å gjøre beregningene enklere, ser vi som regel bort fra fortegn når vi regner ut elektriske krefter, og setter fortegn på etterpå etter noen enkler regler

1. Like ladninger frastøter hverandre
2. Ulike ladninger trekker i hverandre

Videre må vi regne krefter mellom to og to ladninger om gangen. Er det flere ladninger som virker inn, må vi dele opp og regne separat for alle sammen. Men da beveger vi oss faretruende i retning vektorregning, som ikke er tema denne gangen.

Sukkerlake i baumégrader

Baumégrader er målenhet for en væskes tetthet, kg pr. dm³. Oppkalt etter den franske fysiker Antoine Baumé.

Ikke alt som kan telles, teller,
og ikke alt som teller, kan telles.

Albert Einstein

Det gyldne snitt er en enkel komposisjonsregel som i de aller fleste tilfeller skaper et velbalansert bilde. Både arkitekturen og malerkunsten har benyttet seg av denne regelen i lange tider, blant annet kan man finne elementer av det gyldne snitt i Parthenon-tempelet i Hellas og i Kheopspyramiden i Egypt.

Dette delingsforholdet er å finne flere steder i naturen, og da spesielt på menneskekroppen. Forholdet mellom lengden fra skulderen til fingertuppene og lengden fra albuen til fingertuppene, knokene på hånda og lengden på bena i forhold til lengden fra kneet til tærne er noen eksempler.

Det gyldne snitt og the rule of thirds er regler som alle fotografer bør lære seg grundig. Som kjent er regler til for å brytes, men du kan ikke bryte en regel du ikke kjenner til. Det er med andre ord tide for å dykke dykk ned i matematikkens dype hav.

Les videre

I den nuværende stund har jeg som oppgave å forberede meg til muntlig eksamen i kjemi. Efter nitidig lesing, som på grensen til det kjedsommelige ender opp med utdaterte notater, kom jeg i skade for å sende en animasjon til min snart forhenværende fysikklærer hvor fenomenet rundt interferens ble tatt opp. Ved at fortsette min søken efter lykke på Youtube kom jeg fram til at kjemi måtte være tinger å gå efter. Dette er hva jeg stoppet opp ved en liten stund:

Les videre

Etter en forespørsel får du her servert eksakte verdier for noen absolutte vinkelmål.

Må du ha det inn med teskjed kan du laste ned denne: Absolutte vinkelmål.

Lykke til med eksamen!

Alle naturens lover kan beskrives ved hjelp av differensialligninger. Alt fra gravitasjon, elektromagnetisme, flyt av væsker og gasser til kvantemekanikk. Differensialligningene er nøkkelen til det moderne livet vi lever i dag.

I vanlige ligninger er den ukjente et tall. I en differensialligning er den ukjente en funksjon, og i ligningen inngår de deriverte av funksjonen. Her finner du en Verdt å vite Spesial som gir deg en innføring i bruken av differensialligninger.

SIste mattetime før jul, og første etter heldagsprøven. Etter heftig diskusjon om en graf skal se ut som en krusedull, sirkel, knute eller ellipse kom vi fram til at det kanskje er smart å bruke mer en 4 punkter til opptegningen. Kalkulatoren tolker paranteser i sin egen verden, og finn x kan tolkes på fflere måter.

Litt spennende er det også når kalkulatoren husker mer en opperatøren, og setter inn sine egne verdier for de forskjellige variablene vi trykker inn. Og siden vi nå er paselig hissige etter en stor prøve, skal vi skrive masse bokstaver, forhåpentligvis i en meningsgivende rekkefølge, på et evalueringsskjema før vi tar juleferie for mattens del.

Takk for i år, alle 2MX- og Psykologi-venner. Vi møtes igjen til neste år.