bagateller for deg - livet for meg

Integral

La f(x) = handlevogn

Ein antiderivert, F(x), vil då vera F(x) = handleliste

God natt!

16 oktober 2008 - 22:39 skrev Espen denne tekstbiten. | 2 kommentarer - kompletter med din egen | Fast link  |  Kategori(er): De syv hav


Måndag førre veke var ein spanande dag. Då var eg, og alle dei andre i 1. marin på ekskursjon med Hurtigruta MS Polarlys. Sjølv om det var ein tidleg morgon med byvandring, kom me fram til vatnet etter kvart. Etter at eg hadde konstatert at båten fløyt, gikk turen ombord for utdeling av “reisekort” eller noko slikt.

Les videre

14 oktober 2008 - 21:14 skrev Espen denne tekstbiten. | 3 kommentarer - kompletter med din egen | Fast link  |  Kategori(er): Skole & utdanning


solblender En solblender brukes i all hovedsak til å forhindre strølys i å nå inn i objektivet. Noen objektiver leveres med solblender, andre ikke. På lenshoods nettsider kan du laste ned solblendere i form av PDF-dokumenter. Hvor effektive disse solblenderene er kan nok diskuteres, men én solblender er bedre enn ingen solblender.

Les videre

9 oktober 2008 - 13:34 skrev Joakim denne tekstbiten. | Legg igjen den første kommentaren | Fast link  |  Kategori(er): Foto, Gjør det selv, Speilrefleks, Utstyr


Sko

7 oktober 2008 - 12:00 skrev Joakim denne tekstbiten. | Litt sent ute? Vi har allerede en kommentar | Fast link  |  Kategori(er): Underholdning


sjokolade

Generelt om sjokolade

Sjokolade deles generelt inn i tre hovedkategorier; mørk sjokolade, melkesjokolade og hvit sjokolade. Mørk sjokolade skal inneholde kakaomasse, kakaosmør, sukker og rundt 1 % vanilje og emulgator. Melkesjokolade inneholder i tillegg en del tørrmelk. Hvit sjokolade, som strengt tatt ikke er sjokolade, inneholder ikke kakaomasse.

Prisen på ekte sjokolade holdes oppe grunnet prisnivået på kakaosmør, som er verdens dyreste fett. Grunnen er at kakaosmør er svært ettertraktet i farmasøyt- og kosmetikkindrustrien i tillegg til næringsmiddelindustrien.

Om sjokoladen inneholder en annen form for vegetabilsk fett får den betegnelsen nontemp-sjokolade. Denne sjokoladen har ikke de samme egenskapene som ekte sjokolade. I tillegg endres smak og konistens. Da jeg var i Egypt, tidligere i sommer, kjøpte jeg en Kinder-sjokolade. Denne sjokoladen hadde en helt annen konsistens enn den du får kjøpt her i Europa. Du merker at sjokoladen har en hard konsistens, den smelter ikke i munnen. Mest sansynlig var kakaosmøret byttet ut med en annen type vegetabils fett for å spare kostnader.

Kakaomasseprosent

I oppskrifter med sjokolade er det viktid å ta utgangspunkt i sjokoladens kakaomasseprosent, kakaomasseinhold om du vil. I 1000 gram sjokolade med en kakaomasseprosent på 70 er det 700 gram kakaomasse og 300 gram sukker. I 1000 gram sjokolade med en kakaomasseprosnet på 50 er det 500 gram kakaomasse og 500 gram sukker. Bruker du sjokoladen med 50 % kakaomasse vil du få et søtere produkt i tillegg til til en annen konsistens.

Generell beregning

Sjokolade

sjokolade
Tips: Trykk på bildet for å se en større versjon

Sukker

sukker

Et eksempel på beregning

I en oppskrift skal du bruke 150 gram sjokolade á 70 % og 100 gram sukker. Du har en sjokolade på 60 %.

Sjokolade

sjokolade

Sukker

sjokolade Som følger at du skal bruke 100-25 gram sukker i den nye oppskriften.

Nå kan du prøve ut dine nye kunnskaper på en varm sjokolade med krydder.

25 september 2008 - 11:00 skrev Joakim denne tekstbiten. | Litt sent ute? Vi har allerede en kommentar | Fast link  |  Kategori(er): Gastronomi


Det skal visst vera så mykje vind her oppe i nord. Så mykje at alt bles bort uansett korleis det vert satt opp. Eg har ei anna røynsle. På den tida eg har vore her no, så har det ikkje blåst. Omtrent ingen vind har me kjent i håret, viss me ser bort frå dei eigengenererte frå sykkelsetet. Førre onsdag, og i dag, var eg ute og segla. Eller dreiv. Det er ikkje vind! Det kalde nord bør streva meir for å halde på ryktet sitt. Dette held ikkje mål. Eg vil segla, ikkje driva. Det kan eg gjera på fine somardagar. Forresten så treng Steinbiten III nye segl, så viss nokon har eit par til overs, så …

24 september 2008 - 19:08 skrev Espen denne tekstbiten. | 3 kommentarer - kompletter med din egen | Fast link  |  Kategori(er): De syv hav


Diffus

Har du noengang irritert deg over uklare bilder? Da har vi noe til felles. Om du gjør et søk på verdensveven om for eksempel hvordan få skarpere bilder vil de fleste artikklene dreie seg om etterbehandling. Hvorfor sitte timevis fremfor skjermen når du kan eliminere bort uskarphet når bildet blir tatt? Her er noen enkle grep som kan bidra til knivskarpe bilder.

1. Bruk stativ

Om du streber etter skarpere bilder er det ingen vei utenom bruk av stativ. Selv på høylys dag er stativ påkrevd. Et stativ med 3, eller flere, ben er å foretrekke. Ettersom fysikkens lover også gjelder under fotografering er tyngde og høyde to stikkord som det er vert å merke seg. Ved fotografering i lave høyder kan et risposestativ fungere utmerket.

2. Bruk fjernutløser

Fjernutløseren hjelper deg å eliminere det svakeste ledde i prossesen; deg selv.

3. Velg riktig blenderåpning

Når skarpheten betyr mer enn én spesiel skarphetsdybde kan du utnytte deg av at de fleste objektiver er skarpest 2 blenderåpninger over objektivets største blenderåpning.

4. Velg riktig lukkertid

Lukkertiden er ikke like viktig om du følger de foregående rådene, men spiller selvfølgelig en rolle. Det er naturlig nok enklere å få skarpe bilder ved en raskere lukkertid.

Lukkertid er mer sentralt om du ikke bruker stativ. Lukkertiden på et håndholt kamera bør ikke være lavere enn 1/60 sekund. Deretter gjelder følgende regel; velg altid en lukkertid som tilsvarer eller er høyere enn brennvidden på objektivet. Om du bruker en brennvidde på 200 mm bør ikke lukkertiden være lavere enn 1/200 sekund. For å sitere en god kamerat; -Ahh … va det derfor eg sko bruga stativ.

5. Bruk en lav ISO-verdi

Ikke fall for fristelsen til å øke ISO-verdien, selv i dårlig lys. Så lenge du ikke fotograferer håndholt, vell og merke. Lav ISO-verdi er synonymt med lite støy og skarpere bilder. Høye verdier genererer mer støy.

6. Lås speilet

Ytterst små svigninger kan væer med på å gjøre et foto uskarpt. Et av de siste leddene i streben etter knivskarpe bilder er å låse speilet i øvre opsisjon før du knipser. Da vil speilet først røre på seg etter at eksponeringen er ferdig.

7. Skru av vibrasjonsdemping, VR/IS

Sannheten er at vibrasjonsdemping og bruk av stativ nødvendigvis ikke er en bra kombinasjon. Her må vi skille mellom to bruksområder. Bruk av stativ i ulåst eller låst posisjon. Dersom du bruker stativ i ulåst pososjon, for eksempel ved panorering, vil vibrasjonsdemping bidra til å minske vibrasjoner i vertikal retning. Men, dersom du bruker stativet i låst posisjon kan vibrasjonsdempingen bidra til økt vibrasjon. Dette verierer noe fra system til system, så sjekk dokumentasjonen for ditt objektiv. Jeg kan imidlertid bekrefte at dette gjelder for Nikons VR’II system som du blant annet finner i Nikon Nikkor 70-200 mm og 70-300 mm.

8. Digital oppskarping

Siste trinn, etter en eventuell etterbehandling, blir å gi bildet en siste oppskarping. Dette er spesielt viktig om du fotograferer i RAW, der bildefilene unslipper kameraets algoritmer. Det finnes et utall metoder for digital oppskarping, men det får bli gjenstand i en annen artikkel ved en senere anledning.

Hvilke metoder bruker du for å oppnå knivskarpe bilder?

22 september 2008 - 14:46 skrev Joakim denne tekstbiten. | 10 kommentarer - kompletter med din egen | Fast link  |  Kategori(er): Foto, Speilrefleks


Ja, språket utviklar seg heilt av seg sjølve. Om nokre år kjem nok den nye generasjonen av nordmenn til å seia at dei pokar postkort til kvarandre. Posten Norge har brukt monge år på å få denne endringa inn i språket, og nå har dei gått gjennom eit av dei styrste trinna i realiseringa av prosjektet; ny logo. For nokre år sidan var det nokon som lanserte fjernsynsserien om Pokemon. No har eit lys tent seg for dei fleste; det var posten som starta fjernsynsserien som eit ledd i fornyinga si.

posten.jpg

P&P skal no gå hand i hand kvar dag.

Moralen i nyheita er at den nye logoen til Posten er stygg …

13 september 2008 - 10:40 skrev Espen denne tekstbiten. | 6 kommentarer - kompletter med din egen | Fast link  |  Kategori(er): Samfunn


For noen dager siden skrev jeg om Google Chromes hårreisende EULA. Etter massiv kritikk har nå Google endret punkt 11. Det heter nå:

11. Innholdslisens fra deg

11.1 Du beholder opphavsrett og alle andre rettigheter du allerede har, til innhold som du sender inn, poster eller viser på eller gjennom tjenestene.

Dette er en meget stor endring fra de første vilkårene som så slik ut:

11. Content license from you

11.1 You retain copyright and any other rights you already hold in Content which you submit, post or display on or through, the Services. By submitting, posting or displaying the content you give Google a perpetual, irrevocable, worldwide, royalty-free, and non-exclusive license to reproduce, adapt, modify, translate, publish, publicly perform, publicly display and distribute any Content which you submit, post or display on or through, the Services. This license is for the sole purpose of enabling Google to display, distribute and promote the Services and may be revoked for certain Services as defined in the Additional Terms of those Services.

11.2 You agree that this license includes a right for Google to make such Content available to other companies, organizations or individuals with whom Google has relationships for the provision of syndicated services, and to use such Content in connection with the provision of those services …

Vi får endelig håpe at Google, med flere, har tatt poenget slik at vi slipper slike overgrep i fremtiden.

Jeg har ikke rukket å teste ut den nye nettleseren, som forøvrig er i Beta versjon. Jeg har imidlertid rukket å registrere at Opera er den eneste nettleseren som korrekt klarer å gjengi de matematiske symbolene i En logisk perle.

9 september 2008 - 22:07 skrev Joakim denne tekstbiten. | Legg igjen den første kommentaren | Fast link  |  Kategori(er): Elektronikk og IT


∀∈>0∃δ>0{0< |x-a|<δ⇒|∫(x)-L|<∈}

En logisk perle, fritt sitert etter matematikeren Magnar Dale.

9 september 2008 - 21:00 skrev Joakim denne tekstbiten. | Legg igjen den første kommentaren | Fast link  |  Kategori(er): Realfag