En, to, tre, fire …

Espen 2007 12 29

Ja, jeg kan telle. Akkurat nå er jeg vel egentlig litt lei av tall og telling siden jeg ikke har gjort stort annet de to siste dagene. Om morgenen må jeg telle på knappene om jeg skal stå opp tidlig nok til å spise og se sauen Shaun, på bussen må jeg telle stopp før jeg går av (javel, jeg teller ikke stoppene, men jeg kunne godt ha gjort det), på jobb teller jeg ting og tang. Det er spennende å telle. En, to, tre fiskekroper. To, fire, seks fiskekroker. De siste var litt større — eller mindre? enn de forrige. Verden er en fin plass.

Jeg liker kart, men når kartene veier mer en meg til sammen, blir det litt mange av dem på en gang. Spesielt når det ikke finnes system i dem lenger. Jeg gjør ikke annet enn å rydde i kartene. Nå har de fleste kartene en egen skuffe, men de klarer ikke å ligge på plass for det om. Da kan jeg jo ikke telle dem. En, to, tre kart. Kart ditt, og kart datt. Din klatt!

Jeg skal telle i morgen også. Heldigvis er vi ferdige med alle fiskekrokene ved navn atomsilda, eller jigger som heter nuclear chicken. Jeg håper de som finner på navnene får godt betalt.

God natt!

3 kommentarar til “En, to, tre, fire …”

  1. Eva says:

    Mamma syns du virka veldig koselig. Bare så du vet de:) Neste gang får dokker pizza åg

  2. Espen says:

    Hu ligna veldigt på ei så seile snipe.

  3. Eva says:

    Ja, Karoline sa de…

Kommenter

Relatert